Den interstellare kometen 3I/ATLAS, oppdaget 1. juli 2025 av ATLAS-teleskopet i Chile, har vekket stor interesse blant astronomer. Som den tredje bekreftede interstellare gjesten i vårt solsystem, etter 1I/ʻOumuamua og 2I/Borisov, gir 3I/ATLAS en unik mulighet til å studere objekter fra andre stjernesystemer.
Nylige observasjoner med James Webb Space Telescope (JWST) har avslørt at 3I/ATLAS har isvulkaner på overflaten. Disse vulkanene, også kjent som kryovulkaner, spyr ut is og andre flyktige stoffer i stedet for smeltet stein. Dette fenomenet er sjeldent og gir verdifull innsikt i kometens geologiske aktivitet og indre struktur.
I tillegg har spektroskopiske analyser av kometens koma – den gass- og støvskyen som omgir kjernen – avslørt en uvanlig høy andel av karbondioksid (CO₂) i forhold til vann (H₂O). Forskere har funnet at CO₂/H₂O-forholdet er blant de høyeste som noen gang er observert i en komet, noe som antyder at 3I/ATLAS kan ha dannet seg nær CO₂-islinjen i sitt opprinnelige stjernesystem. Dette området er der temperaturene er lave nok til at karbondioksid kan kondensere til is, noe som påvirker kometens kjemiske sammensetning.
3I/ATLAS følger en hyperbolsk bane gjennom solsystemet med en hastighet på omtrent 58 km/s. Den nærmeste tilnærmingen til Solen, kjent som perihelion, fant sted 29. oktober 2025, da kometen var omtrent 1,36 astronomiske enheter (AU) fra Solen. Til tross for sin nærhet til Solen, utgjør 3I/ATLAS ingen trussel mot Jorden, da den vil passere på en trygg avstand på minst 1,8 AU.
Disse funnene gir verdifull informasjon om sammensetningen og opprinnelsen til interstellare objekter, og bidrar til vår forståelse av hvordan kometer dannes og utvikler seg i ulike stjernesystemer.