EU har nylig vedtatt et ambisiøst klimamål om å redusere klimagassutslippene med 90 prosent innen 2040, sammenlignet med 1990-nivåene. Dette målet er et viktig skritt mot EUs overordnede mål om å oppnå klimanøytralitet innen 2050.
For å nå dette målet åpner EU for bruk av karbonfangst med permanent lagring og begrenset bruk av "høykvalitets" internasjonale kvoter fra 2036. Dette representerer en mer pragmatisk og fleksibel tilnærming enn tidligere, gitt dagens geopolitiske spenninger og økonomiske usikkerhet.
Norge har på sin side meldt inn et klimamål om å redusere klimagassutslippene med 70 til 75 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990-nivåene. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen uttrykker støtte til EUs nye målsetting og understreker viktigheten av omstilling for å møte de økende kostnadene ved CO₂-utslipp.
Det nye klimamålet har møtt både støtte og kritikk. Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur, mener at selv om EUs mål er mer utvannet enn ønsket, ligger det fortsatt langt foran Norges ambisjoner. Hun påpeker at ekstremvarmen i Europa understreker behovet for raske utslippskutt for å unngå de mest dramatiske konsekvensene av klimakrisen.
Samtidig uttrykker enkelte bekymring for konsekvensene av det nye målet. Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen, mener at målet vil føre til mer inngripende klima- og miljøpolitikk, med økte kostnader for befolkningen og næringslivet.
EU-kommisjonen håper at det nye klimamålet kan bli endelig vedtatt før klimatoppmøtet COP30 i Brasil i november. Målet skal diskuteres mellom medlemslandenes klimaministre i midten av juli, før det er ventet at de vil gå inn for tiltakene 18. september. Endelig vedtak krever også behandling av EU-parlamentet.