Den raske veksten innen kunstig intelligens (AI) har ført til en betydelig økning i USAs import av teknologi og utstyr, noe som bidrar til et økende handelsunderskudd. Investeringer i datasentre og AI-infrastruktur har skutt i været for å møte den økende etterspørselen etter AI-tjenester. Dette har gitt et løft til den samlede etterspørselen, men samtidig har det høye importinnholdet i AI-relatert maskinvare dempet bidraget til BNP-veksten.

Økonomer advarer om potensielle makroøkonomiske risikoer ved rask AI-adopsjon. En studie peker på at AI-generert overflod kan eksistere side om side med etterspørselssvikt, ettersom økonomiske institusjoner fortsatt er tilpasset menneskelig kognitiv knapphet. Dette kan føre til en spiral der hver bedrifts beslutning om å erstatte arbeidskraft med AI reduserer samlet arbeidsinntekt og etterspørsel, noe som akselererer ytterligere AI-adopsjon.

For å balansere teknologisk vekst og økonomisk stabilitet, er det nødvendig med strategier som adresserer disse utfordringene. Dette inkluderer tiltak for å sikre at investeringer i AI og tilhørende infrastruktur ikke fører til ubalanser i økonomien, samt å utvikle politikk som støtter både innovasjon og bærekraftig økonomisk vekst.