Nobelprisvinner Ales Bialiatski løslatt fra fengsel i Hviterussland

Hovedpunkter:

  • Ales Bialiatski, Nobelprisvinner og menneskerettighetsforkjemper, er løslatt fra fengsel i Hviterussland.
  • Løslatelsen skjedde etter forhandlinger mellom Hviterussland og USA, som resulterte i opphevelse av amerikanske sanksjoner mot hviterussisk potash.
  • Sammen med Bialiatski ble 122 andre politiske fanger løslatt, inkludert opposisjonsleder Maria Kalesnikava.
  • Bialiatski ble arrestert i 2021 og dømt til 10 års fengsel i 2023 på grunn av sitt arbeid med menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna.
  • Løslatelsen markerer et betydelig skritt i Hviterusslands forsøk på å forbedre forholdet til Vesten.

Den hviterussiske menneskerettighetsforkjemperen og Nobelprisvinneren Ales Bialiatski er løslatt fra fengsel etter forhandlinger mellom Hviterussland og USA. Sammen med Bialiatski ble 122 andre politiske fanger, inkludert opposisjonsleder Maria Kalesnikava, frigitt. Denne utviklingen kommer som et resultat av samtaler mellom Hviterusslands president Alexander Lukasjenko og en utsending fra USAs president Donald Trump, som førte til opphevelse av amerikanske sanksjoner mot hviterussisk potash.

Bialiatski, 63 år gammel, har vært en sentral skikkelse i Hviterusslands pro-demokratiske bevegelse siden 1980-tallet. Han grunnla menneskerettighetsorganisasjonen Vjasna i 1996 for å støtte politiske fanger og dokumentere menneskerettighetsbrudd. I 2022 ble han tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid, en pris han delte med russiske og ukrainske menneskerettighetsgrupper.

Etter presidentvalget i 2020, som ble møtt med omfattende protester og anklager om valgfusk, ble Bialiatski arrestert i 2021. I 2023 ble han dømt til 10 års fengsel på anklager om økonomiske forbrytelser, anklager som ble sett på som politisk motiverte av internasjonale observatører.

Løslatelsen av Bialiatski og de andre fangene markerer et betydelig skritt i Hviterusslands forsøk på å forbedre forholdet til Vesten og lette økonomiske sanksjoner. Det gjenstår imidlertid å se hvordan dette vil påvirke landets politiske landskap og menneskerettighetssituasjon på lang sikt.