Kvikksølvforurensning fra ulovlig gullgruvedrift i Amazonas har blitt en alvorlig trussel mot både miljøet og helsen til urfolk i regionen. Kvikksølv brukes ofte i småskala gullutvinning for å separere gull fra malm. Denne praksisen fører til at store mengder kvikksølv slippes ut i naturen, hvor det akkumuleres i næringskjeden og påvirker både dyreliv og mennesker.

Urfolk, som Paiter-Suruí-folket, er spesielt utsatt for helseproblemer knyttet til kvikksølvforurensning. Kvikksølv kan forårsake alvorlige nevrologiske skader, spesielt hos barn og gravide kvinner. Studier har vist at kvikksølvforurensning kan føre til nedsatt intelligens og motoriske ferdigheter hos barn.

Internasjonale avtaler som Minamata-konvensjonen, som trådte i kraft i 2017, søker å begrense kvikksølvutslipp globalt. Konvensjonen har som mål å beskytte menneskers helse og miljøet mot utslipp av kvikksølv og kvikksølvforbindelser.

Til tross for slike tiltak, er det behov for strengere håndhevelse og ytterligere tiltak for å beskytte Amazonas' økosystem og befolkning mot de skadelige effektene av kvikksølvforurensning. Dette inkluderer bedre regulering av gullgruvedrift og økt bevissthet om farene ved kvikksølvbruk.