Nye data viser en betydelig nedgang i lese- og matematikkferdigheter blant amerikanske elever, noe som vekker bekymring blant utdanningseksperter og myndigheter. Flere faktorer, inkludert pandemien og økt digitalisering, pekes på som mulige årsaker til denne tilbakegangen.

I Norge har PISA-undersøkelsen fra 2022 avdekket en lignende negativ trend. Resultatene viser en tilbakegang i prestasjoner på alle de tre fagområdene sammenlignet med 2018. Tilbakegangen er stor i matematikk (33 poeng) og lesing (23 poeng), og noe mindre i naturfag (12 poeng). Norge er på samme nivå som OECD-snittet i lesing og matematikk, men under i naturfag. I PISA 2022 går OECD-snittet ned, men nedgangen for norske elever er større enn de fleste OECD-landene. Norske elever har aldri før prestert lavere i gjennomsnitt i matematikk. I lesing og naturfag er de på samme nivå som i 2006, som da var det laveste nivået som er målt. Fra 2018 til 2022 har andelen lavtpresterende (under mestringsnivå 2 av 6) elever økt fra 19 til 31 prosent i matematikk, fra 21 til 28 prosent i naturfag og fra 19 til 27 prosent i lesing. Samlet sett er det nå 41 prosent av elevene som kan betegnes som lavtpresterende i ett eller flere fagområder. Kun 7 prosent av norske elever presterer på de to høyeste mestringsnivåene i matematikk. Det er en halvering siden PISA 2018. Det er fortsatt store kjønnsforskjeller (42 poeng) mellom norske gutter og jenter i lesing, i jentenes favør. Kjønnsforskjellen er langt større enn i de fleste andre land. 4 av 10 elever svarer at de ikke har tro på at innsats og hardt arbeid vil gi resultater i matematikk, og motgang oppleves som et nederlag og bekreftelse på manglende evner. Norge har vært og er blant landene hvor hjemmebakgrunn har minst betydning for elevers prestasjoner i PISA. Likevel er det er en økende prestasjonsforskjell mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk status (SØS). Andelen elever som opplever tilhørighet til skolen, er omtrent den samme i PISA 2022 som i 2015 og 2018. Norske elever rapporterer i større grad om et godt forhold til skolen enn elever i andre nordiske land og OECD. De fleste norske elevene svarer at matematikktimene er preget av arbeidsro. En av tre elever rapporterer at de blir distrahert av egen bruk av digitale ressurser, mens en av fire elever blir distrahert av andre elever som bruker digitale ressurser. Det er en økning i andelen som opplever matematikkangst sammenliknet med 2012 (sist matematikk var hovedområde i PISA). Rett over halvparten (52 prosent) svarer at de er engstelige for at de ikke skal klare seg i matematikk. Norske elever svarer at de var mindre motivert for å gjøre en god innsats på PISA 2022 enn de har vært på tidligere undersøkelser.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttrykker bekymring over utviklingen og understreker behovet for en bred mobilisering rundt skolen for å snu trenden. Hun påpeker at årsakene til nedgangen trolig ligger både i og utenfor skolen, og at lærerne ikke kan snu denne utviklingen alene.

Blant innvandrerelever i Norge er nedgangen i leseferdigheter spesielt markant. Statistisk sentralbyrå rapporterer at elever på femte trinn presterer dårligere i lesing på de nasjonale prøvene for 2024 sammenlignet med tidligere år, med den største nedgangen blant innvandrerelever.

Eksperter etterlyser nå målrettede tiltak for å forbedre elevenes ferdigheter og sikre at alle elever får den støtten de trenger for å lykkes i skolen.