Den antikke greske historikeren Polybius (ca. 200–118 f.Kr.) er kjent for sin teori om anacyklosis, som beskriver en syklisk utvikling av styreformer. Ifølge denne teorien gjennomgår samfunn en forutsigbar sekvens av politiske systemer, som starter med monarki og ender i ochlokrati, før syklusen begynner på nytt.

Polybius' syklus begynner med monarki, hvor en enkelt hersker styrer. Over tid kan monarkiet degenerere til tyranni, hvor herskeren misbruker sin makt. Som en reaksjon på tyranniet kan aristokratiet ta over, og etablere et oligarki. Når oligarkiet blir korrupt, kan folket kreve mer innflytelse, noe som fører til demokrati. Imidlertid kan demokratiet forfalle til ochlokrati, et kaotisk mobbvelde preget av anarki og mangel på orden. Til slutt, i et forsøk på å gjenopprette stabilitet, kan et nytt monarki oppstå, og syklusen starter på nytt.

Polybius utviklet denne teorien basert på sine observasjoner av politiske endringer i antikkens Hellas og Roma. Han mente at forståelsen av denne syklusen kunne hjelpe samfunn med å forutse og kanskje forhindre de negative aspektene ved hver fase.

Anacyklosis har hatt en betydelig innflytelse på senere politiske teorier og forståelser av maktdynamikk. Den gir innsikt i hvordan makt kan skifte og utvikle seg over tid, og understreker viktigheten av balanse og moderasjon i styringssystemer.