Kina har nylig utvidet sitt arsenal av tiltak for å motvirke utenlandske sanksjoner og eksportkontroller, noe som øker risikoen for multinasjonale selskaper som opererer i landet. Siden mars har Beijing innført to nye forskrifter som gir myndighetene større mulighet til å slå tilbake mot utenlandske enheter som anses å true Kinas forsyningskjedesikkerhet eller håndheve sanksjoner med "upassende ekstraterritoriell jurisdiksjon".

I april vedtok Kinas statsråd forskrift nr. 835, som gir myndighetene fullmakt til å ilegge bøter, visumnektelser, frysing av eiendeler, investeringsrestriksjoner og begrensninger på import eller eksport av varer fra Kina for selskaper som implementerer tiltak med "upassende ekstraterritoriell jurisdiksjon".

I mars ble forskrift nr. 834 vedtatt, som pålegger straff for selskaper som "forstyrrer, undergraver eller diskriminerer Kinas industrielle eller forsyningskjeder".

Disse tiltakene kompliserer situasjonen for multinasjonale selskaper som må navigere mellom motstridende lover fra Kina og vestlige land. James Hsiao, partner i advokatfirmaet White & Case, uttalte at selskaper er bekymret for hvordan de skal overholde motstridende regler og forskrifter.

Hanscom Smith, seniorforsker ved Yale Jackson School of Global Affairs, påpekte at de nye tiltakene øker den regulatoriske kompleksiteten for utenlandske selskaper som opererer i Kina.

Kinas tiltak er en respons på nylige sanksjoner fra USA og EU mot kinesiske selskaper. For eksempel har USA innført sanksjoner mot kinesiske oljeraffinerier som er anklaget for å handle med iransk olje.

I tillegg har Kina strammet inn reglene for utgående teknologiinvesteringer etter tvister med selskaper som Nexperia og Manus.

Disse utviklingene understreker de økende spenningene mellom Kina og vestlige land, og de utfordringene multinasjonale selskaper står overfor i et stadig mer komplekst regulatorisk landskap.