En nylig publisert studie i JAMA Pediatrics har avdekket en mulig sammenheng mellom nivåer av litium i drikkevann og forekomsten av autismespekterforstyrrelser (ASD) hos barn. Forskere fra blant annet Aarhus Universitet og Yale University analyserte data fra 8 842 danske barn med en autismediagnose, sammenlignet med 43 864 barn uten diagnosen.
Forskerne målte litiumkonsentrasjoner i 151 danske vannverk og kartla mødrenes adresser fra ni måneder før til ni måneder etter fødsel for å estimere deres eksponering for litium gjennom drikkevannet. Etter å ha justert for faktorer som mors alder, røykevaner og sosioøkonomisk status, fant de at mødre i den høyeste kvartilen av litiumeksponering hadde 46% høyere sannsynlighet for å få barn med ASD sammenlignet med de i den laveste kvartilen.
Professor Beate Ritz ved UCLA, en av studiens hovedforfattere, påpeker at selv om funnene er signifikante, er det behov for ytterligere forskning for å bekrefte sammenhengen og forstå de underliggende mekanismene. Hun understreker viktigheten av å vurdere miljøfaktorer i forståelsen av autismespekterforstyrrelser.
Litium er et naturlig forekommende grunnstoff som finnes i varierende mengder i bergarter og kan lekke ut i grunnvann og overflatevann. Tidligere studier har vist at litium i drikkevann kan ha både positive og negative helseeffekter. For eksempel har forskning indikert at områder med høyere litiumkonsentrasjoner i drikkevannet har lavere selvmordsrater.
I Norge er litium ikke en parameter som regelmessig måles i drikkevann, og det er begrenset med forskning på dette området. Seniorrådgiver Marianne Steinberg ved Folkehelseinstituttet uttaler at studien er interessant og at det kan være relevant å undersøke litiuminnholdet i norsk drikkevann nærmere.
Det er viktig å merke seg at denne studien ikke fastslår en direkte årsakssammenheng mellom litium i drikkevann og autisme, men den peker på en potensiell miljøfaktor som kan påvirke risikoen for å utvikle ASD. Videre forskning er nødvendig for å bekrefte disse funnene og for å vurdere eventuelle folkehelsemessige implikasjoner.