Rødt og Fagforbundet har gått sammen for å redusere bruken av innleid helsepersonell i helse- og omsorgssektoren. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, MDG og SV er det enighet om å be regjeringen jobbe aktivt med å redusere innleie, med mål om å avvikle unntaket fra innleiereglene for denne sektoren.

Fagforbundets leder, Helene Harsvik Skeibrok, påpeker at kommunene årlig bruker 4 milliarder kroner på innleide vikarer. Hun mener at ved å øke stillingsbrøkene til egne ansatte kan man dekke mye av behovet som i dag fylles med dyre vikarer. Skeibrok viser til Alstahaug kommune, som har kuttet all innleie fra vikarbyråer etter å ha satset på hele stillinger og høyere bemanning. Resultatet har vært lavere sykefravær, mer stabile tjenester og ansatte som kjenner brukerne.

Rødt-leder Marie Sneve Martinussen understreker at det er uakseptabelt at internasjonale selskaper tjener penger på norske helsearbeidere. Hun mener at skattefinansierte tjenester skal drives av det offentlige, og eventuelle overskudd skal tilbake til tjenestene og innbyggerne, ikke til investorer.

Bemanningsbransjen forsvarer imidlertid ordningen med at det er mangel på kvalifisert helsepersonell. Administrerende direktør Vegard Einan i NHO Service og Handel påpeker at fleksibiliteten bransjen gir til kommuner og helsevesenet er viktig, ikke minst for brukerne som har behov for tjenestene.

Det er også verdt å merke seg at andelen heltidsansatte i kommunesektoren har økt fra 49,4 prosent i 2014 til 56,2 prosent i 2020. Andelen er lavest i helse og omsorg, med 40 prosent heltid. Færrest arbeider heltid blant turnusansatte i denne sektoren, men det har vært en markert økning fra 20,8 prosent heltid i 2014 til 28,4 prosent heltid i 2020.

Debatten om innleie av helsepersonell fortsetter, med sterke meninger på begge sider. Mens noen mener at økt fast bemanning vil bedre kvaliteten og spare penger, argumenterer andre for at innleie gir nødvendig fleksibilitet i en sektor med varierende behov.