Grønland, verdens største øy, er kjent for sine omfattende mineralforekomster, inkludert sjeldne jordarter, edelstener og andre verdifulle mineraler. Disse ressursene har potensial til å spille en betydelig rolle i landets økonomiske utvikling.

Historisk sett har mineralutvinning vært en viktig inntektskilde for Grønland. Et eksempel er kryolitminen i Ivittuut, som var i drift fra 1854 til 1987. Denne minen genererte betydelige inntekter, og en nylig dokumentar har belyst at den totale omsetningen fra kryolitutvinningen kan ha vært så høy som 400 milliarder kroner i dagens verdi. Dette har ført til debatt om hvorvidt Grønland har vært en økonomisk byrde eller en ressurs for Danmark.

I dag er selskaper som Amaroq Minerals sentrale aktører i Grønlands mineralindustri. Selskapet fokuserer på bærekraftig mineralutvinning og har som mål å bidra positivt til Grønlands økonomi og samfunn. Amaroq Minerals har blant annet arbeidet med å gjenåpne den tidligere Nalunaq-gullminen og har utvidet sin portefølje med flere strategiske mineralprosjekter i Sør-Grønland.

For å engasjere lokalbefolkningen i mineralleting, arrangeres den årlige konkurransen Ujarassiorit. I 2024 ble det sendt inn 503 steinprøver, hvorav 50 viste tegn på mineralisering. Førstepremien gikk til Marie Louise Petersen fra Qasigiannguit for hennes funn av et forvitret, rustet metasediment med forhøyet innhold av grafitt.

Grønland står overfor utfordringen med å balansere økonomisk utvikling gjennom mineralutvinning med hensynet til miljøet og lokalbefolkningens interesser. Samtidig som landet ønsker å utnytte sine naturressurser, er det et sterkt fokus på bærekraft og ansvarlig forvaltning for å sikre en positiv fremtid for kommende generasjoner.