Norge kaster brukbare klær: Behov for bedre gjenbrukssystemer

Hovedpunkter:

  • En stor del av klærne som kastes i Norge er fortsatt brukbare.
  • Manglende infrastruktur for tekstilgjenbruk og gjenvinning er en utfordring.
  • Overforbruk og overproduksjon av klær bidrar til miljøproblemer.
  • Ekspertutvalg foreslår tiltak som avgifter på nye produkter og støtte til reparasjoner.
  • Lokale initiativer og organisasjoner arbeider for å fremme gjenbruk og redusere tekstilavfall.

I Norge kastes årlig store mengder klær som fortsatt er fullt brukbare. Dette skyldes blant annet manglende infrastruktur for gjenbruk og gjenvinning av tekstiler, samt et høyt forbruk av nye klær. Ifølge Røde Kors kaster nordmenn i snitt mellom 6-8 kilo tekstiler hver i året, hvorav mye kunne vært gjenbrukt.

En rapport fra Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs peker på at det per i dag ikke finnes tilstrekkelig med fabrikker i Norge som kan gjenvinne tekstilavfall. Dette gjør det utfordrende å håndtere de store mengdene kasserte klær på en bærekraftig måte.

Overforbruk og overproduksjon av klær er også en betydelig miljøutfordring. Klesindustrien står for 8 prosent av de globale karbonutslippene og er verdens nest største vannforbruker. Økt fokus på gjenbruk alene løser ikke problemet; det er nødvendig med en reduksjon i produksjon og forbruk av nye klær.

For å møte disse utfordringene har et ekspertutvalg nedsatt av Klima- og miljødepartementet foreslått tiltak som innføring av avgifter på nye produkter, spesielt tekstiler og elektronikk, samt støtteordninger for reparasjoner. Målet er å gjøre det dyrere å kjøpe nytt og billigere å reparere og gjenbruke eksisterende produkter.

Lokale initiativer og organisasjoner spiller også en viktig rolle i arbeidet med å fremme gjenbruk. Røde Kors samler inn brukte klær for å gi dem nytt liv og samtidig støtte humanitært arbeid. De oppfordrer folk til å donere tøy de ikke lenger bruker, slik at det kan komme andre til gode og redusere miljøbelastningen.

For å redusere mengden brukbare klær som kastes, er det nødvendig med en kombinasjon av bedre infrastruktur for gjenbruk og gjenvinning, økonomiske insentiver for reparasjon og gjenbruk, samt en bevisstgjøring rundt overforbruk og dets konsekvenser for miljøet.