En autonom havdrifter har for første gang samlet inn temperatur- og saltholdighetsdata fra områder under ishyllene i Øst-Antarktis som tidligere ikke har vært undersøkt. Denne prestasjonen gir ny innsikt i ishyllenes sårbarhet og deres potensielle bidrag til global havnivåstigning.

Den såkalte Argo-havdrifteren, utstyrt med avanserte oseanografiske sensorer, tilbrakte to og et halvt år på en 300 kilometer lang reise under Denman- og Shackleton-ishylenes isdekke. I løpet av denne perioden samlet den inn nesten 200 vertikale profiler av havet, fra havbunnen til isens underside, med målinger hver femte dag.

"Vår drifter tilbrakte åtte måneder under Denman- og Shackleton-ishylenes isdekke, og samlet inn profiler fra havbunnen til isens underside hver femte dag," uttalte oseanograf Dr. Steve Rintoul fra CSIRO, Australias nasjonale vitenskapsbyrå, og Australian Antarctic Program Partnership (AAPP).

Dataene avslører at Shackleton-ishylen for øyeblikket ikke er i kontakt med varmt vann som er sterkt nok til å smelte isen fra undersiden, noe som indikerer en lavere sårbarhet. I kontrast viser målingene at varmere vann når basen av Denman-breen, en tilstand som potensielt kan bidra med opptil 1,5 meter til global havnivåstigning dersom breen skulle bli ustabil.

Overføringen av varme fra havet til isen skjer i det tynne grenselaget rett under ishyllen, som er omtrent 10 meter tykt. Målinger i dette laget er avgjørende, da de bestemmer smelterater og inngår i modeller som forutsier isavsmelting og global havnivåstigning.

"En stor fordel med driftere er at de kan måle egenskapene til grenselaget som kontrollerer smelteraten," forklarte Rintoul. Han la til at dataene fra drifteren vil forbedre datamodeller for is- og havinteraksjoner, og dermed redusere usikkerheten i prognoser for havnivåstigning.

Denne banebrytende forskningen understreker viktigheten av å utplassere flere slike driftere langs den antarktiske kontinentalsokkelen for å transformere vår forståelse av ishyllenes sårbarhet overfor endringer i havet.