I takt med den raske veksten av datasentre i USA, spesielt drevet av kunstig intelligens, har energibehovet økt betydelig. Dette har ført til en uventet økning i bruken av kullkraft, ettersom høye naturgasspriser gjør kull til et mer økonomisk alternativ.

Flere kullkraftverk som tidligere var planlagt nedlagt, holdes nå i drift for å møte den økende etterspørselen fra datasentre. For eksempel har et kraftselskap i Omaha reversert planene om å stenge et kullkraftverk for å sikre strømforsyningen til nærliggende datasentre.

Denne utviklingen kan føre til økte klimagassutslipp og utfordre USAs klimamål. Ifølge en rapport fra Morgan Stanley kan datasentre globalt stå for 2,5 milliarder tonn klimagassutslipp innen 2030, en tredobling sammenlignet med tidligere prognoser uten utviklingen av generativ AI-teknologi.

Eksperter anbefaler investering i fornybar energi og fleksible løsninger for å møte det økende energibehovet fra datasentre. Ifølge RMI kan en kombinasjon av rene, motstandsdyktige løsninger bidra til å dekke det elektriske behovet til den voksende digitale økonomien, samtidig som man sparer penger og reduserer avhengigheten av kullkraft.

Videre har det vært en trend med å omgjøre nedlagte kullkraftverk til datasentre, noe som utnytter eksisterende infrastruktur og reduserer behovet for nye kraftverk. For eksempel planlegger Microsoft å utvikle datasentre på tomtene til de tidligere Eggborough og Skelton Grange kraftverkene i Storbritannia.

Samlet sett viser denne utviklingen behovet for en balansert tilnærming som kombinerer teknologisk fremgang med bærekraftige energiløsninger for å sikre en stabil og miljøvennlig strømforsyning til datasentre i fremtiden.