Brasilianske banker uttrykker økende bekymring etter justisminister Flávio Dinos nylige beslutning om å implementere Magnitsky-loven i Brasil. Denne loven, opprinnelig vedtatt i USA i 2012, gir myndighetene mulighet til å ilegge sanksjoner mot personer som er involvert i alvorlige menneskerettighetsbrudd og korrupsjon.

Finanssektoren frykter at innføringen av Magnitsky-loven kan påvirke deres internasjonale transaksjoner og samarbeid. Bankene er usikre på hvordan loven vil bli håndhevet i praksis og hvilke konsekvenser den kan få for deres virksomhet.

Magnitsky-loven har tidligere blitt brukt til å fryse eiendeler og nekte visum til personer som er anklaget for menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. I Russland har loven ført til betydelige spenninger mellom myndighetene og finansinstitusjoner, da den har rettet seg mot høytstående tjenestemenn og forretningsfolk.

I tillegg har implementeringen av Magnitsky-loven i andre land ført til at banker har måttet gjennomgå sine prosedyrer for å sikre at de ikke blir involvert i transaksjoner med sanksjonerte individer. For eksempel har banker i Latvia og Estland blitt gransket for mulig involvering i hvitvasking av penger knyttet til Magnitsky-saken. ([cnbc.com](https://www.cnbc.com/2012/10/03/latvia-to-check-for-bank-links-with-magnitsky-case.html?utm_source=openai), [the-american-interest.com](https://www.the-american-interest.com/2018/11/05/going-after-the-enablers/?utm_source=openai))

Brasilianske banker er nå i en vanskelig situasjon, da de må balansere mellom å overholde den nye lovgivningen og opprettholde sine internasjonale forretningsforbindelser. Det er enighet om at kampen mot korrupsjon og menneskerettighetsbrudd er viktig, men finanssektoren etterlyser klarere retningslinjer og dialog med myndighetene for å forstå hvordan Magnitsky-loven vil påvirke deres operasjoner.