Bruken av droner har økt betydelig de siste årene, både i militære og sivile sammenhenger. Under krigen i Ukraina har droner vist seg å være effektive våpen, selv i enkle og billige varianter. Denne utviklingen har ført til bekymring blant eksperter om at droner kan bli brukt til kriminelle formål, inkludert angrep mot sivile mål.

Kristin Bergtora Sandvik, jurist og fredsforsker tilknyttet PRIO, uttrykte under en konferanse i Oslo bekymring for at droner i større grad vil ende opp som redskap for kriminelle. Hun påpekte at det allerede finnes eksempler på droner brukt til smugling, og frykter at de også kan brukes som våpen under terrorangrep eller andre angrep rettet mot sivile.

I Danmark har myndighetene begynt å utdanne Hærens soldater som droneinstruktører for å styrke landets forsvarsevne. Dette inkluderer opplæring i bruk av FPV-droner (First Person View), som er mer utfordrende å manøvrere enn andre droner. Denne satsingen viser en økende anerkjennelse av droners potensial både som forsvars- og angrepsverktøy.

Samtidig har politiet i København brukt droner som en del av sikkerhetsinnsatsen under EU-topmøter. Dronene ble utplassert ved viktige lokasjoner som Christiansborg og Bella Center for å overvåke og sikre områdene. Dette illustrerer hvordan droner kan brukes til å styrke sikkerheten i urbane områder.

For å møte trusselen fra potensielt fiendtlige droner, har den danske regjeringen foreslått å gi infrastruktureiere mulighet til å skyte ned droner selv. Dette forslaget har imidlertid møtt motstand fra enkelte aktører, som mener at det er en samfunnsoppgave å håndtere slike trusler, og at det krever spesialisert kompetanse og ressurser.

Eksperter understreker behovet for strengere reguleringer og overvåking av dronebruk for å forhindre at de blir brukt til kriminelle formål. Teknologiske fremskritt har gjort droner mer tilgjengelige, noe som øker risikoen for misbruk. Internasjonalt samarbeid og deling av informasjon er essensielt for å håndtere denne trusselen effektivt.