Norge har besluttet å utsette planene om dyphavsgruvedrift i arktiske farvann til minst 2029. Denne avgjørelsen, kunngjort 1. desember 2025, er en del av et politisk kompromiss knyttet til statsbudsjettet for 2026. Som følge av dette vil ingen nye lisenser for dyphavsgruvedrift bli utstedt i inneværende stortingsperiode, og offentlig finansiering for kartlegging av havbunnsmineraler vil bli redusert.
Denne pausen representerer en betydelig endring fra tidligere planer om å åpne 280 000 kvadratkilometer av den norske kontinentalsokkelen for mineralaktiviteter, med operasjoner opprinnelig planlagt å starte rundt 2030. Selv om utsettelsen forsinker kommersiell gruvedrift, innebærer den ikke et permanent forbud, og forberedende forskning og regulatorisk arbeid kan fortsette.
Norske forskningsinstitusjoner har reagert positivt på moratoriet, og understreker at pausen gir kritisk tid til å adressere kunnskapshull. Havforskningsinstituttet har gjentatt at det trengs fem til ti år med ytterligere studier før ansvarlige beslutninger kan tas. Forskere fra Universitetet i Bergens Senter for dyphavsforskning og Universitetet i Stavanger påpeker at videre undersøkelser er essensielle for å forstå potensielle påvirkninger på hydrotermiske ventsystemer, sedimentplumer og biodiversitet.
Industriaktører ser på beslutningen som et tilbakeslag for Norges rolle i det globale kappløpet om kritiske mineraler. Selskaper argumenterer for at pausen kan bremse innsatsen for å sikre ressurser som er essensielle for det grønne skiftet – som kobber, sink og sjeldne jordarter – brukt i batterier, vindturbiner og elektriske kjøretøy. Anette Broch, administrerende direktør i Bergen-baserte oppstartsselskapet Adepth Minerals, kalte moratoriet "skuffende, men ikke alarmerende", og bemerket at dyphavsgruvedrift forblir avgjørende for å redusere avhengigheten av landbasert gruvedrift og sikre forsyningskjeder.
Miljøorganisasjoner, inkludert WWF og Greenpeace, har feiret moratoriet som en "historisk seier for naturen". De understreker at vitenskapelige råd og offentlig engasjement spilte en nøkkelrolle i beslutningen og oppfordrer nå Norge til å støtte et globalt forbud mot dyphavsgruvedrift.
Samiske representanter og andre arktiske samfunn ser pausen som et skritt i riktig retning, men understreker at fremtidige beslutninger må involvere meningsfull konsultasjon. Bekymringene dreier seg om potensielle påvirkninger på tradisjonelle leveveier som fiske og reindrift, samt kulturell arv.