Norge utsetter dyphavsgruvedrift i fire år

Hovedpunkter:

  • Norge utsetter dyphavsgruvedrift i arktiske farvann med fire år.
  • Beslutningen kom etter forhandlinger mellom regjeringen og mindre politiske partier.
  • Miljøvernere ser dette som et mulig endelig stopp for planene.
  • Norge var det første europeiske landet som planla dyphavsgruvedrift i egne farvann.
  • Utsettelsen er en del av avtalen om statsbudsjettet for 2026.

Norge har besluttet å utsette tildelingen av de første lisensene for dyphavsgruvedrift i arktiske farvann med fire år. Denne avgjørelsen kom etter omfattende forhandlinger mellom landets mindretallsregjering, ledet av Arbeiderpartiet, og mindre politiske partier. Utsettelsen er en del av avtalen om statsbudsjettet for 2026.

Norge var det første europeiske landet som planla å starte dyphavsgruvedrift i egne farvann. Miljøvernere har imidlertid uttrykt sterk motstand mot disse planene, og ser nå utsettelsen som et mulig endelig stopp for prosjektet.

Dyphavsgruvedrift innebærer utvinning av mineraler fra havbunnen, en praksis som har vært kontroversiell på grunn av potensielle miljøskader. Flere miljøorganisasjoner har advart om at slik aktivitet kan true sårbare økosystemer i havet.

Den norske regjeringens beslutning om å utsette lisensene gir nå tid til ytterligere vurderinger og debatt rundt de miljømessige konsekvensene av dyphavsgruvedrift. Det gjenstår å se om denne utsettelsen vil føre til en permanent stans av planene, eller om de vil bli gjenopptatt etter den fireårige perioden.