Den pågående krigen mellom USA, Israel og Iran har ført til betydelige forstyrrelser i Midtøstens olje- og gassproduksjon, spesielt gjennom stengningen av Hormuzstredet. Dette stredet er en strategisk viktig transportvei hvor omtrent 20 % av verdens olje og gass fraktes. Som følge av konflikten har oljeprisen steget til over 90 dollar per fat, og gassprisene i Europa har nesten doblet seg.

I USA har bensinprisene økt betydelig, med en nasjonal gjennomsnittspris som har steget med 14 % på én uke til 3,41 dollar per gallon. Dette er den største ukentlige økningen siden mars 2022.

I Norge har strømprisene i Sørvest-Norge nådd over to kroner per kilowattime, hovedsakelig på grunn av de økte energiprisene internasjonalt som følge av konflikten i Iran.

Finansminister Jens Stoltenberg understreker at selv om Norge på kort sikt kan oppleve økte inntekter fra oljeeksport, vil krigen på lang sikt ha negative konsekvenser for norsk økonomi. Han peker på at en nedgang i aksjeverdier kan redusere Norges formue betydelig, og at økt inflasjon og svekket eksport kan ramme landet hardt.

Situasjonen i Midtøsten har også ført til at Iran har gjennomført drone- og missilangrep mot energiinfrastruktur i land som Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater. Dette har ytterligere forverret energikrisen og bidratt til de kraftige prisøkningene globalt.

Samlet sett har konflikten i Iran ført til en betydelig destabilisering av energimarkedene, med økte priser og usikkerhet som påvirker både forbrukere og økonomier over hele verden.