Debatten rundt EUs foreslåtte endringer i regelverket for kunstig intelligens (AI) har intensiveres, med sterke meninger fra både teknologiselskaper og forbrukerorganisasjoner. Europeiske teknologiselskaper har uttrykt ønske om et "drastisk forenklet" AI-regelverk, med argumenter om at dagens reguleringer kan hemme innovasjon og konkurranseevne.

Samtidig advarer forbrukerorganisasjoner mot at slike forenklinger kan føre til svekkede forbrukerrettigheter og personvern. Finn Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet, uttrykker bekymring for at endringene kan uthule grunnleggende rettigheter og gi selskaper bredere adgang til å bruke personopplysninger uten samtykke.

Forslaget omfatter blant annet utsettelse av regler for høyrisiko-AI-systemer med opptil 16 måneder og lettelser i personvernforskriften, noe som kan gjøre det enklere å trene opp AI-modeller. Dette har ført til bekymring for at forbrukerne kan miste kontroll over egne data og bli utsatt for inngripende overvåkning.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung understreker at forenkling av regelverket ikke skal gå på bekostning av grunnleggende rettigheter eller personvern. Regjeringen er opptatt av at norske bedrifter ikke skal havne bakpå sammenlignet med europeiske konkurrenter, men samtidig sikre at forbrukernes rettigheter ivaretas.

Denne debatten reflekterer en bredere diskusjon om hvordan man best kan balansere behovet for innovasjon og konkurranseevne med nødvendigheten av å beskytte forbrukernes rettigheter og personvern i en stadig mer digitalisert verden.