Mat

Ultraprosessert mat: Feil om myter

Debatten om ultraprosessert mat er preget av misforståelser og feilaktige påstander.

Hovedpunkter:

  • Ultraprosessert mat defineres ofte som produkter med omfattende bearbeiding og tilsetningsstoffer.
  • Det er ingen offisiell definisjon av ultraprosessert mat i Norge.
  • Forskning viser sammenhenger mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og helseproblemer.
  • Matindustrien tar grep for å redusere bruken av tilsetningsstoffer i produktene sine.
  • Forbrukere oppfordres til å lese ingredienslister nøye for å identifisere ultraprosesserte produkter.

Debatten rundt ultraprosessert mat har de siste årene fått økt oppmerksomhet, men er ofte preget av misforståelser og feilaktige påstander. Ultraprosessert mat refererer til produkter som har gjennomgått omfattende bearbeiding og inneholder tilsetningsstoffer som ikke finnes i hjemmekjøkkenet. Dette inkluderer ofte ingredienser som proteinisolater, modifisert stivelse og ulike tilsetningsstoffer med funksjoner som farge, smak eller konservering.

I Norge finnes det ingen offisiell definisjon av ultraprosessert mat. Den mest utbredte klassifiseringen er NOVA-systemet, utviklet av forskere i Brasil, som deler matvarer inn i fire kategorier basert på bearbeidingsgrad. Ultraprosessert mat utgjør den fjerde kategorien og omfatter produkter som er så omfattende bearbeidet at de ikke lenger ligner på den opprinnelige råvaren. Dette kan inkludere produkter som ferdigretter, snacks og enkelte typer pålegg.

Forskning har vist en sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og ulike helseproblemer. En studie publisert i The Lancet konkluderte med at ultraprosessert mat er en hovedårsak til den globale økningen i sykdommer som fedme, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft. Forskerne bak studien oppfordrer til tiltak på nasjonalt nivå for å redusere inntaket av slike produkter.

Matindustrien har tatt grep for å møte denne utfordringen. For eksempel har Nortura faset ut tilsetningsstoffet karragenan (E407) fra sine produkter og besluttet å fase ut maltodekstrin. De jobber også med å utvikle mindre prosesserte produktalternativer og forbedre eksisterende portefølje. Kavli har på sin side redusert innholdet av fett, mettet fett og salt i sine smøreoster, samt fjernet enkelte ingredienser for å oppnå en kortere ingrediensliste.

Forbrukere oppfordres til å være bevisste på innholdet i maten de spiser. Ved å lese ingredienslistene nøye kan man identifisere ultraprosesserte produkter. Lange lister med ukjente ingredienser, tilsatt sukker og fett, samt kunstige tilsetningsstoffer, er kjennetegn på ultraprosessert mat. Å velge hele matvarer og minimalt bearbeidede produkter kan bidra til et sunnere kosthold.