Forskere har nylig utviklet mikroskopiske roboter som kan kontrollere og styre sædceller mot eggcellen, noe som potensielt kan revolusjonere fertilitetsbehandlinger. Denne teknologien kan forbedre suksessraten for assistert befruktning ved å hjelpe sædceller med lav bevegelighet å nå eggcellen.

I 2016 utviklet forskere ved IFW Dresden i Tyskland en 0,02 mm lang metallspiral som fungerer som en påhengsmotor for sædceller. Denne spiralen plasseres rundt sædcellens hale, og et roterende magnetfelt får den til å skru seg fremover med en hastighet på 6 centimeter i timen. Dette gjør det mulig for sædceller med lav bevegelighet å nå eggcellen på en mer naturlig og mindre inngripende måte enn tradisjonell kunstig befruktning.

Videre forskning har fokusert på å kombinere sædceller med mikromotorer for å levere medisiner direkte til kvinnens reproduktive system. En studie publisert i 2017 presenterte en sæddrevet mikromotor som kan brukes som et transportsystem for behandling av gynekologiske kreftformer. I dette systemet fungerer sædcellen både som en aktiv transportør og som en drivkraft, mens en laserprintet mikrostruktur belagt med et nanometrisk lag av jern brukes til å styre og frigjøre sædcellen i ønsket område ved hjelp av en ekstern magnet.

I Norge har forskere ved OsloMet utviklet kunstig intelligens (KI)-modeller som kan hjelpe embryologer med å evaluere og velge embryoer for overføring til kvinnens livmor. Disse KI-modellene analyserer store mengder data og identifiserer mønstre som kanskje ikke er umiddelbart synlige for menneskelige eksperter, noe som kan forbedre suksessraten for assistert befruktning.

Selv om disse teknologiene er lovende, er de fortsatt under utvikling og krever videre forskning før de kan implementeres i klinisk praksis. Likevel representerer de et betydelig skritt fremover i arbeidet med å forbedre fertilitetsbehandlinger og gi håp til par som sliter med ufrivillig barnløshet.