Finlands arbeidsledighet har nådd 10% i august, det høyeste nivået på 20 år, ifølge data fra Statistikcentralen. Dette markerer en betydelig økning i arbeidsledigheten, som har vært stigende siden juni etter en kort nedgang i mai.

Den finske økonomien har vært hardt rammet av global økonomisk uro og usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina. Handelen med nabolandet Russland har stoppet opp, og eksportbedrifter står overfor økte kostnader som følge av energikrisen. I andre kvartal av året hadde kun Spania en høyere kvartalsvis arbeidsledighet blant eurolandene, med 10,29%, sammenlignet med Finlands 10,2%.

Finlands økonomi krympet med 0,9% i 2023 og vokste med beskjedne 0,4% i 2024. Finansdepartementet har nylig prognostisert en svak vekst på 1% for inneværende år. Samtidig har regjeringens innstrammingstiltak og budsjettkutt, innført for å begrense budsjettunderskuddet, ytterligere dempet økonomisk vekst og ført til oppsigelser.

Finansminister Riikka Purra fra det nasjonalistiske partiet Sannfinnene forsvarte regjeringens økonomiske politikk under en budsjettdebatt i parlamentet, og beskrev Finlands budsjettunderskudd som "et kronisk problem og derfor enda farligere".

Arbeidsledigheten er spesielt høy i regionen Nyland, som inkluderer hovedstadsområdet Helsingfors, hvor over 12% av arbeidsstyrken er uten jobb. Av de arbeidsledige i Nyland er 45% langtidsledige, noe som betyr at de har vært uten arbeid i mer enn ett år.

Myndighetene og arbeidslivsorganisasjoner følger nøye med på utviklingen og vurderer ulike tiltak for å stimulere sysselsettingen og støtte de som står utenfor arbeidsmarkedet.