Norge og EU har nylig undertegnet en bilateral fiskeriavtale for 2025, som omfatter kvotebytte og gjensidig adgang til hverandres fiskeriområder. Avtalen ble formalisert 5. desember 2024 og markerer et viktig skritt i samarbeidet mellom partene.

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss uttrykte tilfredshet med avtalen og fremhevet den konstruktive tonen i forhandlingene. Hun understreket viktigheten av å etablere slike avtaler i god tid før neste kvoteår for å sikre forutsigbarhet for fiskerinæringen.

Som en del av avtalen har EU fått tildelt en torskekvote på 10.316 tonn i Barentshavet. Denne kvoten er basert på rammeavtalen fra 1980 og fiskebrevene fra 1992, som danner grunnlaget for fiskerisamarbeidet mellom Norge og EU. I bytte har Norge fått tilgang til kvoter for blant annet reker, blåkveite og uer ved Grønland, samt kolmule i EU-sonen.

Avtalen har imidlertid møtt motstand fra Sverige, som har uttrykt misnøye med utfallet, spesielt når det gjelder fisket av atlantoskandisk sild i norske farvann. Sveriges fiskeriminister Peter Kullgren beskrev forhandlingene som eksepsjonelt utfordrende og uttrykte frustrasjon over resultatet.

Til tross for uenigheter med enkelte medlemsland, ble avtalen godkjent av EU-landene etter harde forhandlinger. Dette sikrer en bærekraftig forvaltning av de felles fiskebestandene og gir forutsigbarhet for fiskerinæringen i både Norge og EU.