På NATO-toppmøtet i Haag har medlemslandene blitt enige om å øke forsvarsutgiftene til 5 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2035. Dette vedtaket er en respons på økende sikkerhetstrusler og press fra USA om at europeiske allierte må ta større ansvar for egen sikkerhet.
Det nye målet innebærer at 3,5 % av BNP skal brukes på tradisjonelle militære kapasiteter, mens de resterende 1,5 % skal gå til beredskap og infrastruktur, inkludert cybersikkerhet og grensekontroll. NATOs generalsekretær Mark Rutte har understreket viktigheten av at økte budsjetter omsettes i reelle militære kapasiteter.
Norge støtter det nye målet og planlegger å øke forsvarsbudsjettet betydelig for å nå 5 %-målet innen 2035. Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte at verden har blitt farligere og mer uforutsigbar, og at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Forsvarsminister Tore O. Sandvik erkjenner at målet er krevende, men nødvendig for å styrke forsvarsevnen.
Spania har derimot avvist det nye målet og ønsker å holde seg til tidligere forpliktelser om å bruke 2 % av BNP på forsvar. Forsvarsminister Margarita Robles uttalte at Spania respekterer andre lands beslutninger, men vil holde seg til målene som allerede er satt. Dette skyldes blant annet interne politiske hensyn og en oppfatning av redusert trusselnivå sammenlignet med østlige NATO-land.
Økningen i forsvarsutgifter er også et resultat av press fra USA, spesielt fra tidligere president Donald Trump, som har krevd at NATO-landene øker sine forsvarsbudsjetter. Flere land har uttrykt bekymring for at det nye målet kan være vanskelig å oppnå uten betydelige kutt i andre offentlige utgifter.
Det nye målet vil bli revidert i 2029 for å vurdere fremdriften mot 2035. NATO håper at økningen i forsvarsutgifter vil styrke alliansens kollektive forsvarsevne og avskrekke potensielle trusler.