Folkehelse

Nesevaksiner mot luftveisinfeksjoner: Fremgang og utfordringer

Utviklingen av nesevaksiner mot luftveisinfeksjoner har gjort betydelige fremskritt, men møter fortsatt utfordringer knyttet til effektivitet og sikkerhet.

Hovedpunkter:

  • Nesevaksiner kan indusere både systemisk og lokal immunitet i luftveiene.
  • Flere land har godkjent nesevaksiner mot covid-19, men effektdata mangler.
  • Forskning viser at visse nesebakterier kan beskytte mot infeksjoner.
  • Nålefrie vaksiner kan være sikrere og billigere enn tradisjonelle injeksjoner.
  • Studier på mus indikerer at intranasale vaksiner gir robust immunitet.

Utviklingen av nesevaksiner mot luftveisinfeksjoner har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Disse vaksinene administreres direkte via nesen og har potensial til å indusere både systemisk og lokal immunitet i luftveiene. Dette kan være spesielt fordelaktig for å bekjempe virus som SARS-CoV-2, influensa og respiratorisk syncytialvirus (RSV).

Flere land, inkludert Kina, India, Iran og Russland, har godkjent nesevaksiner mot covid-19. Disse vaksinene er utviklet for å stimulere immunresponsen i slimhinnene, der viruset først kommer inn i kroppen. Målet er å oppnå såkalt steriliserende immunitet, som kan hindre smittespredning. Imidlertid har det vært skepsis blant forskere, da det foreløpig mangler publiserte data fra fase 3-studier som bekrefter effektiviteten av disse vaksinene.

Forskning har også vist at visse bakterier i nesen kan beskytte mot infeksjoner. Et studie fra Statens Serum Institut i Danmark fant at bakterier som Dolosigranulum og Corynebacterium kan hemme kolonisering av sykdomsfremkallende arter som Staphylococcus aureus. Dette tyder på at nesens mikrobiom spiller en viktig rolle i kroppens forsvar mot infeksjoner.

Nålefrie vaksiner, som administreres som dråper eller pulver gjennom nesen eller munnen, har også vist seg å være både sikrere og billigere enn tradisjonelle injeksjoner. Forskere ved Niels Bohr Instituttet i København har utviklet en metode for oral vaksinasjon som kan beskytte barn mot farlige virus, og som er enklere å administrere i områder med begrensede ressurser.

Studier på mus har indikert at intranasale vaksiner kan gi robust immunitet. En enkelt dose av en intranasal vaksine induserte både systemisk og mukosal immunitet mot SARS-CoV-2, noe som tyder på at denne administrasjonsmåten kan være effektiv for å beskytte mot luftveisvirus.

Til tross for disse fremskrittene, gjenstår det utfordringer knyttet til utviklingen av effektive og sikre nesevaksiner. Det er behov for ytterligere forskning og kliniske studier for å bekrefte effektiviteten og sikkerheten til disse vaksinene før de kan tas i bred bruk.