En nylig publisert studie om transpersoner har skapt debatt etter at en deltaker, Kristopher, gjenkjente seg selv i de publiserte dataene, til tross for forskernes påstand om at dataene var anonymiserte. Kristopher uttalte: "Der dere ser et tall, så ser jeg folk. Jeg ser jo vennene mine der, fra den gangen."

Studien ble tidligere i år felt for alvorlige brudd på forskningsetiske normer av redelighetsutvalget ved Oslo universitetssykehus. Utvalget konkluderte med at forskerne ikke hadde søkt om nødvendig godkjenning for å forske på datamaterialet, og dermed hadde handlet i strid med helseforskningsloven.

Forskningsleder Ellen Ruud har tidligere uttalt at dataene var avidentifiserte, og at "ingen enkeltperson kan gjenkjennes". Likevel viser Kristophers erfaring at anonymiseringen ikke var tilstrekkelig for å forhindre identifisering.

Denne hendelsen belyser utfordringene knyttet til anonymisering i forskning. Ifølge Datatilsynets veileder om anonymisering er det viktig å benytte solide anonymiseringsteknikker og foreta grundige risikovurderinger for å redusere faren for reidentifisering.

Eksperter understreker behovet for å sikre deltakernes personvern gjennom effektive anonymiseringsmetoder. Uppsala universitet påpeker at selv om data anonymiseres, må man være oppmerksom på risikoen for at kombinasjoner av opplysninger kan føre til identifisering av enkeltpersoner.

Denne saken reiser viktige spørsmål om hvordan forskere kan balansere behovet for detaljerte data med kravet om å beskytte deltakernes identitet.