I en banebrytende studie har sveitsiske forskere rekonstruert genomet til 1918-influensaviruset fra bevart vev, og avdekket mutasjoner som gjorde det mer smittsomt og motstandsdyktig mot immunforsvaret. Denne forskningen gir verdifull innsikt i hvordan influensavirus utvikler seg og kan informere fremtidige pandemiresponser.

Ved å bruke en ny metode for å hente ut skjør RNA fra bevart vev, klarte forskerne å sekvensere det komplette genomet til viruset som forårsaket den dødelige pandemien i 1918. Analysen avslørte spesifikke mutasjoner som økte virusets smittsomhet og evne til å unngå vertens immunrespons.

Disse funnene understreker viktigheten av å forstå historiske pandemier for å forberede seg på fremtidige utbrudd. Ved å studere hvordan tidligere virus har utviklet seg og spredt seg, kan forskere utvikle bedre strategier for overvåking og kontroll av nye influensastammer.

Studien er et resultat av samarbeid mellom flere forskningsinstitusjoner og representerer et betydelig fremskritt innen virologi og pandemiforskning. Den nye metoden for RNA-ekstraksjon fra bevart vev kan også ha bredere anvendelser i studiet av andre historiske patogener.

Denne forskningen gir ikke bare innsikt i fortidens pandemier, men gir også verdifulle verktøy for å møte fremtidige globale helseutfordringer.