Energi

Verdens solkraft har passert 3 terawatt

Den globale installerte solkraftkapasiteten har passert 3 terawatt, ifølge Bloomberg og energitenketanken Ember. Milepælen understreker hvor raskt solenergi har gått fra subsidiert nisjeteknologi til en sentral del av verdens kraftsystem.

Hovedpunkter:

  • Global installert solkraftkapasitet passerte 3 000 gigawatt innen mai 2026.
  • Verdens første terawatt med solkraft tok rundt ti år å bygge ut, mens den tredje kom på under to år.
  • Kina har vært den største drivkraften, men møter utfordringer med strømnett og energilagring.
  • Flere framvoksende økonomier bygger nå ut solkraft raskt, særlig på hustak.
  • Batterier og annen lagring blir avgjørende for å utnytte mer solkraft uten store prisfall midt på dagen.

Den samlede installerte solkraftkapasiteten i verden har passert 3 terawatt, eller 3 000 gigawatt, ifølge Bloomberg og tall fra energitenketanken Ember. Milepælen skal ha blitt nådd i løpet av de første månedene av 2026 og viser hvor kraftig tempoet i den globale energiomstillingen har økt.

Utbyggingen har akselerert dramatisk. Etter at verden passerte 100 gigawatt solkraft i 2012, tok det omtrent ti år å nå den første terawatten. Den neste terawatten ble bygget ut på under tre år, mens kapasiteten gikk fra 2 til 3 terawatt på under to år, ifølge Bloombergs gjennomgang.

Til sammenligning tilsvarer én terawatt 1 000 gigawatt. Den globale solparken er dermed blitt stor nok til å levere svært betydelige mengder elektrisitet, selv om faktisk produksjon varierer med vær, årstid, døgn og hvor anleggene er plassert.

Kina har vært den klart viktigste drivkraften bak den siste veksten. Landet har bygget ut solkraft i et omfang som har vært avgjørende for at den andre og tredje terawatten kunne komme så raskt. Samtidig har den høye utbyggingstakten skapt utfordringer: strømnett, overføringskapasitet og batterier har ikke alltid blitt bygget ut like fort som solparkene.

Resultatet kan være at solkraftproduksjon må begrenses i perioder med svært høy produksjon og lav etterspørsel. Dette fenomenet, ofte kalt nedregulering eller curtailment, innebærer at tilgjengelig utslippsfri strøm ikke fullt ut kan brukes eller sendes videre i nettet.

Utfordringen er ikke begrenset til Kina. I områder med mye solkraft, blant annet California og Australia, har kraftprisene tidvis blitt svært lave eller negative midt på dagen. Når solproduksjonen er på sitt høyeste, kan det bli vanskelig å finne lønnsom avsetning for enda mer strøm dersom forbruket, nettet og lagringskapasiteten ikke følger etter.

Derfor får batterier en stadig viktigere rolle. Batterier kan lade når solkraften er rikelig og billig, og levere strøm senere på dagen, når etterspørselen normalt øker og solen står lavere. Energilagring kan dermed flytte verdien av solkraft fra middagstimene til ettermiddagen og kvelden.

Veksten skjer også i stadig flere land. Antallet land med minst 1 gigawatt installert solkraft økte fra 42 i 2020 til 74 i fjor, ifølge BloombergNEF. Pakistan, Nigeria og Filippinene trekkes fram som eksempler på markeder der solceller på hustak og lokale energiløsninger vokser raskt.

Utviklingen markerer også et skifte i solkraftens geografi. De første store markedene ble i stor grad drevet fram av støtteordninger i velstående land. Nå ventes framvoksende økonomier å stå for en stadig større del av den nye kapasiteten, ettersom solceller blir billigere og kan bygges raskt der behovet for ny elektrisitet er stort.

BloombergNEF anslår at verden kan ha mer enn 9 terawatt solkraft innen 2036. Dersom prognosen slår til, vil dagens 3-terawattgrense framstå som et tidlig steg i en enda større utbyggingsbølge.

Men den videre veksten avhenger ikke bare av hvor mange solpaneler som produseres og monteres. Den vil også kreve investeringer i strømnett, fleksibelt forbruk, batterier og andre former for energilagring. Solkraftens neste kapittel handler derfor i økende grad om å bruke strømmen på riktig tidspunkt, ikke bare om å produsere mer av den.