Donald Trumps andre presidentperiode begynte 20. januar 2025 og er etter grunnloven satt til å vare til klokken 12 (Eastern Time) den 20. januar 2029. Det er da den neste presidenten – den som vinner valget i november 2028 – tas i ed. Det klart mest sannsynlige utfallet er at perioden fullføres som normalt.
Likevel finnes det noen mekanismer i det amerikanske systemet som i prinsippet kan føre til at en president forlater embetet før tiden. De er beskrevet her, omtrent etter hvor realistiske de er. Dette er en gjennomgang av muligheter, ikke en spådom om at noe av det kommer til å skje.
## Helse og alder
Trump er 79 år og vil være 82 ved periodens slutt, noe som gjør ham til den eldste sittende presidenten i USAs historie. Over en fireårsperiode er helse rent statistisk en reell faktor for en person i den aldersgruppen. Alvorlig sykdom eller dødsfall ville automatisk utløse en maktoverføring til visepresidenten, som i dag er JD Vance. Dette er ikke et politisk scenario, men et menneskelig et, og det er den typen hendelse som er vanskeligst å forutsi.
## Attentat
Politisk vold mot statsledere er dessverre en reell historisk kategori. Fire amerikanske presidenter er blitt drept i embetet – Abraham Lincoln, James Garfield, William McKinley og John F. Kennedy – og flere andre har overlevd forsøk. Trump selv ble utsatt for to attentatforsøk i løpet av valgkampen i 2024, blant annet skyteepisoden på et valgmøte i Butler i Pennsylvania i juli, der han ble såret i øret. Et dødelig attentat ville, i likhet med alvorlig sykdom eller dødsfall, automatisk utløse en maktoverføring til visepresidenten.
Av nettopp denne grunn er en sittende president omgitt av et omfattende sikkerhetsapparat. Secret Service har som hovedoppgave å beskytte presidenten, og trusselnivået overvåkes kontinuerlig. Dette er den minst forutsigbare av alle mulighetene som omtales her, og samtidig den det gjøres mest for å forhindre.
## Frivillig avgang
En president kan når som helst velge å trekke seg. Det skjedde sist i 1974, da Richard Nixon gikk av under tyngden av Watergate-skandalen og utsiktene til riksrett. Frivillig avgang skjer i praksis nesten alltid under sterkt politisk eller juridisk press, ikke uten videre. Det er i dag ingenting som tyder på at dette er aktuelt, men muligheten ligger alltid der som en del av systemets oppbygning.
## Riksrett
Representantenes hus kan stille en president for riksrett (impeachment) med simpelt flertall. Selve avsettelsen krever imidlertid at to tredjedeler av Senatet – 67 senatorer – stemmer for å dømme. Ingen president er noensinne blitt fjernet fra embetet på denne måten; terskelen er ekstremt høy og forutsetter i praksis at presidentens eget parti vender seg mot ham. Gitt dagens sammensetning i Kongressen er det lite sannsynlig at et slikt forsøk ville lykkes, selv om det skulle bli forsøkt.
## Det 25. grunnlovstillegget
Det 25. grunnlovstillegget regulerer hva som skjer dersom en president blir ute av stand til å utføre oppgavene sine. Presidenten kan selv erklære seg midlertidig uskikket – for eksempel ved en operasjon – og overlate makten til visepresidenten inntil videre. I en mer omstridt situasjon kan visepresidenten sammen med et flertall av regjeringen (kabinettet) erklære presidenten uskikket. Hvis presidenten bestrider dette, havner avgjørelsen til slutt i Kongressen, som da må ta stilling med kvalifisert flertall. Dette tillegget er aldri tidligere brukt til å fjerne en motvillig president permanent.
## En tredje periode?
Med jevne mellomrom dukker det opp spekulasjoner om at Trump kan bli sittende utover to perioder. Det 22. grunnlovstillegget forbyr uttrykkelig at noen som er valgt til president to ganger blir valgt på nytt. Å endre grunnloven ville kreve to tredjedels flertall i begge kamre av Kongressen pluss tilslutning fra tre fjerdedeler av delstatene – en i praksis uoverstigelig terskel. Ulike kreative juridiske teorier dukker opp i kommentarfeltene, men ingen av dem har noen reell rettslig forankring. Dette hører hjemme i den mest spekulative enden av skalaen.
## Oppsummering
Det normale, og det desidert mest sannsynlige, er at perioden går sin gang til januar 2029. De eneste måtene en president forlater embetet tidligere på er de som er skrevet inn i grunnloven: avgang, avsettelse gjennom riksrett, eller død og uskikkethet. Av disse er det de menneskelige og uforutsigbare faktorene – helse og alder, og i ytterste konsekvens attentat – som er vanskeligst å forutsi, selv om sikkerhetsapparatet rundt presidenten nettopp har som oppgave å hindre det siste. Politiske mekanismer som riksrett krever derimot en grad av oppslutning på tvers av partilinjene som det per i dag ikke finnes tegn til.