De første dagene av september 2025 har vært vitne til en samling av naturkatastrofer, diplomatiske spenninger og sikkerhetshendelser som understreker de komplekse utfordringene det internasjonale samfunnet står overfor. To ødeleggende naturkatastrofer har krevd tusenvis av liv i Afghanistan og Sudan, mens Belgia har kunngjort omfattende sanksjoner mot Israel midt i pågående spenninger i Midtøsten. Samtidig har cybersikkerhetsbekymringer nådd bilindustrien med et stort angrep på Jaguar Land Rover, og geopolitiske rivaliseringer har vært tydelige under Kinas militærparade med ledere fra Russland og Nord-Korea. Disse utviklingene, som skjer mot bakteppet av pågående regionale konflikter og klimarelaterte utfordringer, fremhever den sammenkoblede naturen til moderne globale kriser og det presserende behovet for koordinerte internasjonale svar.

## Ødeleggende naturkatastrofer rammer Afghanistan og Sudan

De siste dagene har vært vitne til to katastrofale naturkatastrofer som til sammen har krevd over 2000 menneskeliv, noe som fremhever sårbarheten til samfunn i konfliktrammede regioner for miljøfarer. I Afghanistan rammet et jordskjelv med styrke 6,0 de østlige provinsene nær den pakistanske grensen sent søndag kveld, mens i Sudans krigsherjede Darfur-region ødela et massivt jordskred en hel landsby fullstendig etter dager med kraftig regn.

Jordskjelvet i Afghanistan har vist seg å være en av de dødeligste seismiske hendelsene som har rammet landet de siste årene, med dødstallet som stadig stiger mens redningsoperasjonene fortsetter i det fjellrike terrenget i Kunar- og Nangarhar-provinsene. Ifølge Taliban-talsmann Zabihullah Mujahid er minst 1411 mennesker bekreftet døde, med ytterligere 3124 skadet i katastrofen som rammet rundt kl. 23:40 lokal tid søndag. Jordskjelvets episenter lå omtrent 27 kilometer øst for Jalalabad, og ødeleggelsene har vært spesielt alvorlige på grunn av utbredelsen av leire- og trekonstruksjoner i de berørte landsbyene.

Det utfordrende geografiske terrenget i den berørte regionen har betydelig hindret redningsarbeidet, med mange landsbyer som forblir utilgjengelige for tradisjonelle bakkebaserte nødetater. Dr. Abdul Majeed Ahmadzai, direktør for Kabul Asia Hospital som reiste til katastrofeområdet, beskrev situasjonen som overveldende, og bemerket at hele landsbyer er jevnet med jorden og folk fortsatt er fanget under ruinene av kollapsede hjem. Det ulendte terrenget har gjort det nesten umulig å flytte forsyninger eller evakuere de sårede, med skadde ofre som bæres til fots i timevis på provisoriske bårer bare for å nå grunnleggende medisinsk hjelp.

Omfanget av ødeleggelsene strekker seg utover menneskelige tap, med Shah Mahmood, en Taliban-tjenestemann i Nangarhar-provinsen, som rapporterer at omtrent 8000 hus er ødelagt av jordskjelvet. Nødhjelpspersonell har ennå ikke nådd noen av de mest avsidesliggende landsbyene, noe som vekker frykt for at dødstallet kan fortsette å stige etter hvert som flere områder blir tilgjengelige. FN har oppfordret det internasjonale samfunnet til å gi umiddelbar hjelp, med resident koordinator Indrika Ratwatte som understreker at Afghanistans samfunn har nådd metningspunktet for sin motstandskraft i møte med flere pågående kriser.

Responsen på katastrofen har blitt komplisert av Afghanistans internasjonale isolasjon etter Talibans tilbakekomst til makten i 2021, noe som førte til betydelige kutt i internasjonal bistandsfinansiering. Mange givere, inkludert USA, har vært motvillige til å gi økonomisk støtte på grunn av bekymringer for at slik bistand indirekte kan komme Taliban-regjeringen til gode. Til tross for disse politiske komplikasjonene jobber FN og ulike humanitære organisasjoner med å koordinere hjelpearbeidet, selv om behovet langt overstiger tilgjengelige ressurser.

Dette jordskjelvet representerer den tredje store seismiske katastrofen som har rammet Afghanistan siden Taliban gjenvant kontrollen over landet, etter betydelige jordskjelv i juni 2022 og oktober 2023, som hver også resulterte i dødstall på over 1000 mennesker. Frekvensen av disse ødeleggende jordskjelvene gjenspeiler Afghanistans beliggenhet i skjæringspunktet mellom de indiske og eurasiske tektoniske platene under Hindu Kush-fjellkjeden, noe som gjør regionen spesielt utsatt for seismisk aktivitet.

Parallelt med Afghanistans jordskjelvtragedie har Sudan opplevd det som kan være en av de dødeligste naturkatastrofene i sin nyere historie, med et katastrofalt jordskred som fullstendig ødela landsbyen Tarasin i Darfur-regionens Marrah-fjell. Sudan Liberation Movement, som kontrollerer området, rapporterte at jordskredet drepte anslagsvis 1000 mennesker, med bare én overlevende funnet blant landsbyens hele befolkning. Katastrofen skjedde søndag etter dager med kraftig regn i den fjellrike regionen, som allerede hadde fungert som et tilfluktssted for tusenvis av mennesker som flyktet fra Sudans pågående borgerkrig.

Landsbyen Tarasin, kjent for sin sitrusdyrking, hadde blitt et fristed for sivile som flyktet fra volden som har oppslukt store deler av Sudan de siste to årene. Fjellområdets avsidesliggende beliggenhet, mens den ga en viss beskyttelse mot konflikten mellom de sudanske væpnede styrkene og Rapid Support Forces, gjorde det også ekstremt vanskelig for redningsteam å få tilgang til stedet etter jordskredet. Sudan Liberation Movement har appellert til FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner om bistand til å hente ut lik og gi støtte til omkringliggende samfunn som er rammet av katastrofen.

Tidspunktet for denne naturkatastrofen kunne ikke vært mer tragisk, da den inntreffer mens Sudan fortsetter å lide under en av verdens mest alvorlige humanitære kriser. Den pågående borgerkrigen har ført til at mer enn halvparten av landets befolkning står overfor krisenivåer av sult, noe hjelpeorganisasjoner har stemplet som den største humanitære krisen globalt. Konflikten har vært spesielt brutal i Darfur-regionen, hvor Rapid Support Forces kontrollerer det meste av territoriet bortsett fra den beleirede delstatshovedstaden El-Fasher.

Den humanitære situasjonen i El-Fasher har blitt stadig mer desperat, med hundretusenvis av sivile fanget bak jordvoller bygget av RSF-styrker, og står overfor trusselen om henrettelse hvis de forsøker å flykte. Sudan Doctors Network rapporterte at nattlig beskytning av byen tirsdag resulterte i 18 dødsfall og over 100 skader, inkludert kvinner og barn. Medisinske grupper har anklaget det internasjonale samfunnet, FN og Den afrikanske union for å opprettholde en "skammelig taushet" i møte med den systematiske målrettingen av sivile.

Begge katastrofene understreker den spesielle sårbarheten til befolkninger i konfliktrammede regioner for naturfarer, hvor eksisterende infrastruktur allerede er kompromittert og internasjonal bistand står overfor betydelige politiske og logistiske hindringer. Sammenfallet av naturkatastrofer med pågående konflikter skaper sammensatte kriser som utfordrer kapasiteten til både lokale myndigheter og internasjonale humanitære systemer til å reagere effektivt.

## Belgias omfattende sanksjonspakke mot Israel

I en betydelig diplomatisk utvikling som signaliserer økende europeisk press på Israel over dets oppførsel i Gaza, har Belgia kunngjort en omfattende pakke med sanksjoner rettet mot den israelske regjeringen, samtidig som de forplikter seg til å anerkjenne palestinsk statsdannelse på den kommende FNs generalforsamling. Tiltakene, vedtatt av Belgias begrensede ministerråd, representerer noen av de mest omfattende ensidige handlingene tatt av en EU-medlemsstat som svar på det tjenestemenn beskrev som "en humanitær tragedie i Palestina".

Den belgiske sanksjonspakken omfatter tolv forskjellige tiltak designet for å øke økonomisk og diplomatisk press på Israel, samtidig som den adresserer det regjeringen karakteriserte som alvorlige brudd på internasjonal humanitær lov. Blant de mest betydningsfulle handlingene er et fullstendig forbud mot import fra israelske bosetninger i de okkuperte områdene, som gjenspeiler lignende tiltak som allerede er implementert av Irland og Slovenia. Dette forbudet omfatter alle varer og tjenester produsert i områder som internasjonal lov anser som ulovlig okkupert, noe som representerer en direkte utfordring for israelske bosettingsutvidelsespolitikker som har fortsatt til tross for internasjonal kritikk.

De diplomatiske dimensjonene av Belgias respons er like slående, med regjeringen som erklærer to høyreekstreme israelske ministre, allment forstått å være Itamar Ben-Gvir og Bezalel Smotrich, som persona non grata. Disse ministrene, som tidligere har blitt sanksjonert av Storbritannia og Nederland for å ha oppfordret til vold mot palestinere på Vestbredden, vil få navnene sine lagt til Schengen informasjonssystem, noe som effektivt forbyr dem å komme inn i Belgia og potensielt kompliserer deres reise gjennom hele EU. Beslutningen om å målrette disse spesifikke tjenestemennene gjenspeiler europeiske bekymringer om den stadig mer ekstreme retorikken og politikken som kommer fra elementer innenfor den israelske regjeringen.

Belgias våpenembargo mot Israel er også betydelig utvidet under de nye tiltakene, og utvider det eksisterende forbudet til å omfatte alle militære varer og gjenstander med dobbelt bruksområde. Regjeringen har forpliktet seg til å lobbye EU for en omfattende våpenembargo, og anerkjenner at ensidig handling fra individuelle medlemsstater har begrenset innvirkning sammenlignet med koordinerte EU-brede restriksjoner. I tillegg vil belgiske myndigheter avvise anmodninger om israelske militære overflygninger under den pågående konflikten og vil arbeide for å redusere landets avhengighet av israelsk forsvarsutstyr.

De økonomiske implikasjonene av Belgias handlinger strekker seg utover forbudet mot bosettingsvarer til å omfatte en omfattende gjennomgang av belgiske offentlige anskaffelseskontrakter med israelske selskaper. Denne gjennomgangen kan potensielt påvirke betydelige kommersielle forhold og representerer et forsøk på å sikre at belgiske offentlige midler ikke utilsiktet støtter aktiviteter som regjeringen anser som brudd på internasjonal lov.

## Værvarsel for Norge

Værvarsel for Norge onsdag 3. september og torsdag 4. september 2025:

**Oslo:**

- **Onsdag 3. september:** Noen regnbyger om morgenen, ellers perioder med sol. Høyeste temperatur: 19°C, laveste temperatur: 15°C.

- **Torsdag 4. september:** Noen regnbyger om morgenen, ellers delvis sol. Høyeste temperatur: 19°C, laveste temperatur: 14°C.

**Bergen:**

- **Onsdag 3. september:** For det meste sol og svært varmt. Høyeste temperatur: 31°C, laveste temperatur: 15°C.

- **Torsdag 4. september:** Svært varmt med lange solperioder. Høyeste temperatur: 30°C, laveste temperatur: 12°C.

**Trondheim:**

- **Onsdag 3. september:** Delvis sol med enkelte regnbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 19°C, laveste temperatur: 15°C.

- **Torsdag 4. september:** Vinden avtar gradvis, og det blir varmt med solperioder. Høyeste temperatur: 24°C, laveste temperatur: 12°C.

**Tromsø:**

- **Onsdag 3. september:** Delvis skyet, 17°C.

- **Torsdag 4. september:** Delvis skyet, 16°C.

**Kristiansand:**

- **Onsdag 3. september:** Skyet; noen regnbyger om morgenen etterfulgt av regnbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 17°C, laveste temperatur: 15°C.

- **Torsdag 4. september:** For det meste skyet med perioder med regn. Høyeste temperatur: 19°C, laveste temperatur: 14°C.

**Stavanger:**

- **Onsdag 3. september:** Skyet; frisk bris på ettermiddagen med regnbyger. Høyeste temperatur: 18°C, laveste temperatur: 15°C.

- **Torsdag 4. september:** Frisk bris med perioder med sol; regnbyger om morgenen etterfulgt av litt regn på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 18°C, laveste temperatur: 14°C.

**New York:**

- **Onsdag 3. september:** Vakkert vær med lange solperioder. Høyeste temperatur: 26°C, laveste temperatur: 18°C.

- **Torsdag 4. september:** Delvis skyet, 25°C.

Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.