I dag 07.09.2025

Hovedpunkter:

  • Jordskjelvet i Afghanistan har krevd over 2 200 liv, med store humanitære utfordringer og logistiske hindringer for hjelpearbeidet.
  • Israels militæroffensiv i Gaza by intensiveres, noe som fører til økte sivile tap og en forverret humanitær krise, mens diplomatiske forsøk på våpenhvile stagnerer.
  • Spenningen mellom USA og Venezuela har eskalert etter et amerikansk marineangrep i Karibia, noe som har ført til militær mobilisering og internasjonale protester.
  • Historisk sett markerer 7. september Brasils uavhengighet fra Portugal i 1822.
  • 7. september 1940 markerte starten på Blitzen, en intens tysk bombekampanje mot London under andre verdenskrig.

**Søndag 7. september 2025**

## Dødstall Etter Jordskjelv i Afghanistan Overstiger 2 200 Mens Internasjonal Hjelp Trappes Opp

Det ødeleggende jordskjelvet som rammet Øst-Afghanistan for en uke siden, har krevd minst 2 200 liv, og redningsteamene kjemper fortsatt mot klokken for å finne overlevende fanget under sammenraste hjem og bygninger. Skjelvet med styrke 6,0, som hadde sitt senter i den avsidesliggende fjellregionen Kunar-provinsen nær den pakistanske grensen, har lagt hele landsbyer i ruiner og fordrevet titusenvis av familier.

Taliban-myndighetene rapporterer at 3 640 personer er bekreftet skadet, mens omtrent 84 000 innbyggere i de berørte provinsene trenger umiddelbar humanitær hjelp. Jordskjelvets innvirkning har vært spesielt alvorlig på grunn av regionens utfordrende geografi og den dårlige byggekvaliteten på de fleste bygningene, som ikke var designet for å tåle seismisk aktivitet til tross for områdets historie med jordskjelv.

Internasjonale hjelpeorganisasjoner står overfor betydelige logistiske utfordringer når de forsøker å nå de hardest rammede områdene. Mange landsbyer er fortsatt avskåret etter at jordskred utløst av skjelvet blokkerte viktige adkomstveier, noe som tvinger redningsteam til å gå i milsvis til fots mens de bærer medisinsk utstyr og forsyninger. Noen steder kan helikoptre ikke lande på grunn av det ulendte terrenget, noe som krever at redningspersonell må fires ned med tau for å hjelpe fanget innbyggere.

FN har advart om at dødstallene kan fortsette å stige ettersom hele familier antas å ligge begravd under ruinene i områder som redningsmannskaper ennå ikke har kunnet nå. Verdens helseorganisasjon rapporterer at mer enn 6 700 hjem er fullstendig ødelagt, og sykehus i regionen er overveldet av tilstrømningen av kritisk skadde pasienter som trenger akutt kirurgisk behandling.

I tillegg til tragedien har jordskjelvet ødelagt 68 store vannkilder, noe som har kuttet tilgangen til rent vann for tusenvis av mennesker, mens nesten én million husdyr er rammet, noe som truer levebrødet til jordbrukssamfunn som allerede sliter med fattigdom. Katastrofen rammer en befolkning der tre av fire afghanere allerede levde på eksistensminimum, noe som gjør gjenoppbyggingsarbeidet enda mer utfordrende for internasjonale humanitære organisasjoner som arbeider under Taliban-restriksjoner.

## Israelske Styrker Rykker Frem i Gaza By Mens Sivile Tap Stiger

Israelske militæroperasjoner i Gaza har intensivert betydelig ettersom styrkene fortsetter sin offensiv for å ta kontroll over Gaza by, og militæret hevder nå å kontrollere 40 prosent av det nordlige urbane sentrum. Eskaleringen representerer en dramatisk utvidelse av Israels angrep inn i tett befolkede boligområder, inkludert leirer som huser fordrevne palestinere som hadde søkt tilflukt fra tidligere bombardementer.

Den nåværende fasen av kampene har vist seg å være spesielt dødelig for sivile, med palestinske helsemyndigheter som rapporterer at israelske angrep drepte minst 44 personer over hele Gazastripen på én enkelt dag, inkludert syv barn. Medisinske myndigheter indikerer at omtrent 30 prosent av de drepte gjennom den nesten to år lange konflikten har vært mindreårige, noe hjelpeorganisasjoner beskriver som en systematisk målretting av Gazas yngste befolkning.

Den humanitære krisen har forverret seg ettersom israelske styrker rammet områder nær al-Shifa sykehus, og drepte en gravid kvinne og hennes ufødte barn, noe som understreker den fortsatte målrettingen av medisinske fasiliteter og omkringliggende områder. Internasjonale journalister som dekker konflikten har også møtt dødelige risikoer, med seks Al-Jazeera-reportere drept i et enkelt angrep på et pressetelt utenfor sykehuset, noe som bringer det totale antallet journalister drept under krigen til 192.

Internasjonale diplomatiske anstrengelser for å stanse volden har stoppet opp, med Hamas som nylig foreslo å frigi omtrent halvparten av de gjenværende 20 israelske gislene i bytte mot 150 palestinske fanger under en planlagt 60-dagers våpenhvile. Imidlertid har israelsk ledelse ennå ikke svart på forslaget, til tross for utbredte protester i Israel som tar til orde for en avtale for å sikre gislene løslatelse.

Den bredere konflikten har resultert i over 64 000 palestinske dødsfall siden oktober 2023, med ferske estimater som antyder at tallet kan nå 93 000 når man tar hensyn til traumatiske skader. Den nåværende Gaza by-offensiven, godkjent av Israels sikkerhetskabinett i begynnelsen av august, har trukket fordømmelse fra FN, Europarådet og flere nasjoner, med Tyskland som har suspendert våpeneksportgodkjenninger og Norge som revurderer sine investeringer i israelske selskaper.

## Økende Spenninger Mellom USA og Venezuela Etter Marineangrep

Militære spenninger mellom USA og Venezuela har eskalert dramatisk etter et kontroversielt amerikansk marineflyangrep som drepte 11 mistenkte gjengmedlemmer om bord på en båt i det sørlige Karibia. Angrepet 2. september, som Trump-administrasjonen hevder var rettet mot venezuelanske gjengmedlemmer fra Tren de Aragua som angivelig transporterte narkotika, har utløst voldsomme diplomatiske protester og reist spørsmål om lovligheten av ensidig militær handling i internasjonalt farvann.

Venezuelas president Nicolás Maduro har karakterisert angrepet som en aggresjonshandling som er ensbetydende med regimeskifteforsøk, og har mobilisert over fire millioner militsmedlemmer som svar på den økte amerikanske militære tilstedeværelsen i regionen. USA har utplassert tre krigsskip med omtrent 4 000 sjømenn og marinesoldater til karibiske farvann, sammen med ytterligere destroyere posisjonert i både Karibia og Stillehavet, som en del av det tjenestemenn beskriver som anti-kartelloperasjoner.

Situasjonen ble mer ustabil da to venezuelanske F-16 jagerfly utførte en overflyging av USS Jason Dunham, noe som fikk president Trump til å autorisere amerikanske styrker til å skyte ned venezuelanske fly hvis militære sjefer anser det nødvendig for defensive formål. Forsvarsminister Pete Hegseth har indikert at lignende militære operasjoner mot narkotikakarteller i Venezuela vil fortsette, mens utenriksminister Marco Rubio antydet at ytterligere angrep kunne følge.

Internasjonale juridiske eksperter har stilt spørsmål ved legitimiteten av USAs handling under både nasjonal og internasjonal lov, mens flere latinamerikanske ledere har fordømt angrepet. Colombias president Gustavo Petro og Irans FN-representant i Genève har erklært angrepet ulovlig, med Russlands utenriksdepartement som kaller det "absolutt uakseptabelt." Imidlertid roste Trinidad og Tobagos statsminister operasjonen og oppmuntret til ytterligere innsats mot menneskehandel.

## Historiske Ekko: 7. September Gjennom Tiden

På denne datoen i historien formet to avgjørende øyeblikk nasjonenes kurs gjennom uavhengighetserklæringer og krigstidsvilje. 7. september 1822 markerte Brasils dramatiske brudd med portugisisk kolonistyre da Dom Pedro I proklamerte det berømte "Grito da Independência" langs bredden av Ipiranga-elven i São Paulo, og avsluttet 322 år med kolonial dominans og etablerte det brasilianske imperiet.

Mer enn et århundre senere, 7. september 1940, var vitne til begynnelsen av en av andre verdenskrigs mest vedvarende bombekampanjer da det tyske Luftwaffe lanserte sitt første masseangrep på London. Angrepet, merket "Svart lørdag" av britisk presse, drepte 430 londonere og markerte starten på den 57 netter lange Blitzen som skulle teste motstandskraften til Storbritannias hovedstad og dens folk på måter som aldri før eller siden har blitt opplevd.

## Værvarsel for Norge

Værvarsel for søndag 7. september og mandag 8. september 2025:

**Oslo:**

- **Søndag 7. september:** Behagelig med solgløtt, høyeste temperatur 21°C, laveste 11°C.

- **Mandag 8. september:** Behagelig med solgløtt, høyeste temperatur 21°C, laveste 13°C.

**Bergen:**

- **Søndag 7. september:** Sol gjennom høye skyer, høyeste temperatur 21°C, laveste 14°C.

- **Mandag 8. september:** Behagelig varmt med solgløtt; frisk bris på ettermiddagen, høyeste temperatur 22°C, laveste 14°C.

**Trondheim:**

- **Søndag 7. september:** For det meste sol, høyeste temperatur 18°C, laveste 10°C.

- **Mandag 8. september:** Fin og varm med solgløtt, høyeste temperatur 23°C, laveste 12°C.

**Tromsø:**

- **Søndag 7. september:** Solskinn blandet med skyer og meget varmt, høyeste temperatur 28°C, laveste 16°C.

- **Mandag 8. september:** Kjøligere med solgløtt, høyeste temperatur 20°C, laveste 10°C.

**Kristiansand:**

- **Søndag 7. september:** Sol gjennom høye skyer, høyeste temperatur 19°C, laveste 12°C.

- **Mandag 8. september:** Vekslende skydekke med regn og yr på ettermiddagen, høyeste temperatur 19°C, laveste 14°C.

**Stavanger:**

- **Søndag 7. september:** Sol gjennom høye skyer, høyeste temperatur 21°C, laveste 14°C.

- **Mandag 8. september:** Behagelig varmt med solgløtt; frisk bris på ettermiddagen, høyeste temperatur 22°C, laveste 14°C.

**New York:**

- **Lørdag 6. september:** Kraftige tordenvær på ettermiddagen; ellers fuktig med mer skyet vær, høyeste temperatur 31°C, laveste 18°C.

- **Søndag 7. september:** Ikke like varmt med perioder med regn som slutter tidlig på ettermiddagen, høyeste temperatur 24°C, laveste 16°C.

Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.