I et enestående trekk som har sendt sjokkbølger gjennom det diplomatiske samfunnet, lanserte israelske styrker et målrettet angrep mot Hamas-ledelsen i Doha, Qatar, tirsdag kveld. Operasjonen, utført i fullt dagslys i hjertet av Qatars hovedstad, markerte første gang Israel har angrepet mål innenfor territoriet til en viktig amerikansk alliert som huser amerikansk militærpersonell.
Angrepet var rettet mot et boligkompleks som huset høytstående politiske Hamas-tjenestemenn, inkludert sjefsforhandler Khalil Al-Hayya, som angivelig møtte andre ledere for å diskutere det siste USA-meglede våpenhvileforslaget for Gaza. Mens Hamas bekreftet at deres toppledelse overlevde angrepet, ble fem lavere rangerte medlemmer drept, inkludert Al-Hayyas sønn og kontorsjef, sammen med en qatarsk sikkerhetsoffiser.
Statsminister Benjamin Netanyahu forsvarte operasjonen som gjengjeldelse for en skyting ved en buss holdeplass i Jerusalem som drepte seks israelere mandag, som Hamas tok ansvaret for. Kritikere hevder imidlertid at tidspunktet antyder Israels intensjon om å spore av pågående fredsforhandlinger, snarere enn å søke en diplomatisk løsning på Gaza-konflikten.
Angrepet har trukket rask internasjonal fordømmelse, med arabiske nasjoner, europeiske allierte og til og med president Donald Trump som uttrykker misnøye. Trump uttalte at han var "ikke begeistret" for operasjonen, og understreket at selv om det å målrette Hamas var "et verdig mål", fremmet angrepet ikke israelske eller amerikanske mål. USA opprettholder omtrent 10 000 militærpersonell ved Qatars Al Udeid Air Base, noe som gjør suverenitetsbruddet spesielt følsomt.
Qatars respons har vært like fast, med statsminister Mohammed bin Abdulrahman Al-Thani som kalte angrepet "statsterrorisme" og suspenderte sine meglingstiltak mellom Israel og Hamas. Golfnasjonen har annonsert planer for et regionalt arabisk-islamsk toppmøte for å koordinere en kollektiv respons, som potensielt kan omforme diplomatiske allianser i Midtøsten og ytterligere isolere Israel fra sine regionale naboer.
## NATO-styrker skyter ned russiske droner over Polen i historisk første
NATO-jagerfly skjøt ned flere russiske droner over polsk territorium tirsdag kveld i alliansens første direkte militære engasjement siden Russlands invasjon av Ukraina begynte. Hendelsen, beskrevet av Polens statsminister Donald Tusk som å bringe Europa "nærmere åpen konflikt enn vi har vært siden andre verdenskrig", representerer en farlig eskalering som har utløst haste konsultasjoner under NATO artikkel 4.
Mer enn et dusin russiske ubemannede luftfartøy trengte dypt inn i polsk luftrom under Moskvas nattlige angrep på Ukraina, noe som utløste en enestående multinasjonal respons. Polske F-16 og nederlandske F-35 jagerfly rykket ut for å avskjære trusselen, støttet av tyske Patriot-missilsystemer og italienske overvåkningsfly i en koordinert NATO-operasjon.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas indikerte at tidlig etterretning antyder at luftromsbruddet var bevisst snarere enn utilsiktet, noe hun kalte "det mest alvorlige europeiske luftromsbruddet fra Russland siden krigen begynte." Hviterussland, Moskvas allierte, hevdet at noen droner hadde "mistet kursen" på grunn av elektronisk krigføringsjamming, selv om polske tjenestemenn rapporterer at flere ble skutt opp direkte fra hviterussisk territorium.
Den dramatiske natten utspant seg da Russland slapp løs en av sine tyngste bombardementer mot Ukraina de siste månedene, med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy som bekreftet at minst åtte droner var "rettet mot" Polen. Hendelsen skjedde bare dager før de russisk-hviterussiske Zapad militærøvelsene, noe som vekker bekymring for Moskvas bredere strategiske intensjoner.
NATOs raske respons demonstrerte alliansens enhet og kapasitet, men fremhevet også den flyktige naturen til konfliktens ekspanderende geografi. Den vellykkede avskjæringen forhindret potensielle sivile tap, selv om de langsiktige implikasjonene for NATO-Russland-forholdet fortsatt er dypt bekymringsfulle. Militæranalytikere ser på hendelsen som en bevisst test av vestlig besluttsomhet, som kommer på et tidspunkt da Moskva virker stadig mer villig til å utfordre etablerte internasjonale grenser og normer.
## Nepals generasjon Z-opprør velter regjeringen
En ungdomsledet revolusjon i Nepal nådde sitt dramatiske klimaks tirsdag da statsminister K.P. Sharma Oli trakk seg og flyktet fra landet etter tre dager med enestående vold som etterlot minst 30 mennesker døde og hovedstaden i flammer. "Gen Z-protestene", opprinnelig utløst av et regjeringsforbud mot 26 sosiale medieplattformer, utviklet seg raskt til et bredere opprør mot korrupsjon og politisk nepotisme som fundamentalt har endret den himalayiske nasjonens politiske landskap.
Krisen begynte da unge nepalesere, frustrert over "nepo kids"-trenden som fremhevet politikernes barns overdådige livsstil mens gjennomsnittlige borgere tjener bare 1400 dollar årlig, tok til gatene etter å ha mistet tilgangen til Facebook, YouTube og andre plattformer. Med en medianalder på 25 år og nesten 21 % av befolkningen mellom 16-25 år, demonstrerte Nepals ungdom sin politiske makt gjennom koordinerte protester som raskt overveldet sikkerhetsstyrkene.
Innen tirsdag hadde demonstranter stormet og brent det føderale parlamentet, Høyesterett og en rekke regjeringsbygninger, inkludert det sentrale administrative komplekset i Singha Durbar. Volden strakte seg utover Kathmandu, med demonstranter som målrettet politikernes hjem, politistasjoner og til og med midlertidig stengte Tribhuvan internasjonale lufthavn. Hæren har nå overtatt nasjonal sikkerhetskontroll, innført bevegelsesrestriksjoner og etablert sjekkpunkter i hele Kathmandu-dalen.
Opprøret gjenspeiler dypere strukturelle problemer i Nepals demokrati, der de samme politiske familiene har dominert makten i flere tiår mens utbredt arbeidsledighet driver hundretusener av unge mennesker til å søke muligheter i utlandet. FN-generalsekretær António Guterres ba om tilbakeholdenhet og dialog, men med Olis regjering kollapset og parlamentet potensielt står overfor oppløsning, står Nepal nå overfor en usikker overgangsperiode som kan omforme sørasiatiske regionale dynamikker.
## Historiske ekko: 11. septembers mørke arv
I dag markeres 24-årsjubileet for terrorangrepene 11. september 2001 som drepte 2977 mennesker og fundamentalt endret amerikansk utenrikspolitikk. Seremonier over hele USA hedrer ofrene, med visepresident JD Vance som deltar på World Trade Center-minnesmerket og president Trump som deltar i Pentagon-markeringer.
11. september har også betydning som årsdagen for Chiles militærkupp i 1973, da general Augusto Pinochet styrtet den demokratisk valgte presidenten Salvador Allende med amerikansk regjerings kunnskap og støtte. Denne "andre 11. september" resulterte i tusenvis av dødsfall og forsvinninger under Pinochets påfølgende diktatur, og tjener som en nøktern påminnelse om demokratiets skjørhet over hele Amerika.
## Værvarsel for Norge
Værvarsel for torsdag 11. september og fredag 12. september 2025:
**Oslo:**
- Torsdag 11. september: Skyet med regnbyger, høyeste temperatur 17°C, laveste 12°C.
- Fredag 12. september: Perioder med regn, høyeste temperatur 15°C, laveste 10°C.
**Bergen:**
- Torsdag 11. september: Skyet med regnbyger, høyeste temperatur 18°C, laveste 13°C.
- Fredag 12. september: Regn, høyeste temperatur 16°C, laveste 12°C.
**Trondheim:**
- Torsdag 11. september: Skyet med spredte regnbyger, høyeste temperatur 21°C, laveste 13°C.
- Fredag 12. september: Delvis skyet, høyeste temperatur 20°C, laveste 12°C.
**Tromsø:**
- Torsdag 11. september: Skyet med regnbyger, høyeste temperatur 16°C, laveste 10°C.
- Fredag 12. september: Regn, høyeste temperatur 14°C, laveste 9°C.
**Kristiansand:**
- Torsdag 11. september: Spredte regnbyger om morgenen, deretter skyet med solgløtt, høyeste temperatur 18°C, laveste 11°C.
- Fredag 12. september: Skyet med solgløtt; regnbyger om morgenen etterfulgt av kraftigere regnbyger om ettermiddagen, høyeste temperatur 16°C, laveste 10°C.
**Stavanger:**
- Torsdag 11. september: Skyet med solgløtt; spredte regnbyger om ettermiddagen, høyeste temperatur 18°C, laveste 12°C.
- Fredag 12. september: Skyet med solgløtt; regnbyger om morgenen etterfulgt av oppklarning, høyeste temperatur 16°C, laveste 11°C.
**New York:**
- Onsdag 10. september: Litt regn om morgenen; ellers skyet med solgløtt, høyeste temperatur 23°C, laveste 18°C.
- Torsdag 11. september: Varmere med solgløtt, høyeste temperatur 28°C, laveste 19°C.
Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.