I dag 16.09.2025

Hovedpunkter:

  • NATO har påkalt artikkel 4 etter at russiske droner krenket polsk luftrom, noe som førte til den største koordinerte NATO-luftforsvarsoperasjonen siden Ukraina-konflikten.
  • Midtøsten-konflikten har eskalert dramatisk med israelske luftangrep mot Houthi-stillinger i Jemen, samtidig som Israels bakkeoffensiv i Gaza intensiveres og humanitære forhold forverres.
  • Hviterussland har løslatt 52 politiske fanger, men tvunget dem til permanent eksil, noe som avslører regimets manipulering av menneskerettigheter og har ført til internasjonal fordømmelse.
  • "Operasjon Eastern Sentry" er etablert for å styrke NATOs østflanke med permanente styrker i Polen som svar på russisk taktikk.
  • Historiske hendelser som Mayflowers avreise i 1620 og Cherokee Land Rush i 1893 understreker viktige milepæler i amerikansk historie.

Mens spenningene eskalerer på tvers av flere internasjonale brennpunkter, domineres dagens nyhetsbilde av enestående sikkerhetsbrudd i Europa og eskalerende konflikter i Midtøsten, samtidig som politisk uro fortsetter å omforme regionale dynamikker verden over.

## NATO påkaller artikkel 4 etter at russiske droner krenker polsk luftrom

I en dramatisk eskalering som har sendt sjokkbølger gjennom NATOs hovedkvarter, påkalte Polen vellykket artikkel 4 i Atlanterhavspakten etter en enestående russisk droneinvasjon som trengte dypt inn i polsk territorium 9.-10. september. Hendelsen markerte første gang siden Russlands invasjon av Ukraina at NATO-styrker direkte har engasjert russiske militære eiendeler, noe som fundamentalt endrer sikkerhetslandskapet i Øst-Europa.

Ifølge polske militærkilder krysset mellom 19 og 23 russiske droner inn i polsk luftrom under et massivt nattlig angrep på Ukraina, med noen som trengte så langt som 250 kilometer inn i NATO-territorium. Invasjonen utløste en umiddelbar respons fra polske F-16-jagere, støttet av nederlandske F-35-fly, italienske tidligvarslingssystemer og belgiske lufttankingsfly i det som ble den største koordinerte NATO-luftforsvarsoperasjonen siden utbruddet av Ukraina-konflikten.

Den multinasjonale responsen skjøt vellykket ned minst fire av de inntrengende dronene, med vrakrester spredt over flere polske provinser fra den østlige grense regionen nær Lublin til sentrale områder rundt Warszawa. En drone traff en boligbygning i Wyryki-Wola, og ødela taket, mens en annen krasjet nær en ikke-oppgitt militærinstallasjon. Polske myndigheter bekreftet at de gjenvunne dronene var ubevæpnede "lokkeduer", selv om militæranalytikere antyder at utplasseringen var en bevisst provokasjon fra Moskva.

Krisen tvang midlertidig stenging av store polske flyplasser, inkludert Warszawa Modlin, Rzeszów-Jasionka og Lublin, noe som forstyrret sivil flytrafikk i regionen. Som svar på bruddet har polske luftfartsmyndigheter innført et tre måneders flyforbud over østpolsk luftrom, mens Warszawa har utplassert ytterligere 40 000 soldater til grensen mot Hviterussland midt i bekymringer over felles russisk-hviterussiske militærøvelser.

NATOs generalsekretær Mark Rutte svarte med å kunngjøre "Operasjon Eastern Sentry", et nytt defensivt rammeverk designet for å styrke alliansens østflanke mot fremtidige droneinvasjoner. Operasjonen vil etablere permanente NATO-styrker i Polen, noe som representerer en betydelig utvidelse av alliansens fremskutte tilstedeværelse som svar på utviklende russisk taktikk.

## Midtøsten eksploderer mens israelske angrep ødelegger Jemen samtidig som Gaza-offensiven intensiveres

Midtøsten-konflikten har dramatisk utvidet seg utover Gaza da Israel lanserte ødeleggende luftangrep mot Houthi-stillinger i Jemen 10. september, og drepte minst 46 mennesker og såret 165 andre i det som markerer en betydelig eskalering av regionalkrigen. Angrepene, som var rettet mot hovedstaden Sanaa og den nordlige Jawf-provinsen, ødela avisredaksjoner, skadet boligområder og traff nasjonalmuseet i Jemen, noe som demonstrerer konfliktens stadig mer vilkårlige rekkevidde.

Det israelske angrepet fulgte et vellykket Houthi-droneangrep som brøt Israels flerlags luftforsvar og traff en sørisraelsk flyplass, noe som representerer et taktisk gjennombrudd for de Iran-støttede militantene. Blant ofrene i Jemen var 26 mediearbeidere, inkludert 11 journalister drept da israelske missiler ødela kontorene til to store aviser på Tahrir-plassen i sentrum av Sanaa. Angrepet på mediefasiliteter har vakt internasjonal fordømmelse og reist bekymringer om bevisst målretting av sivil infrastruktur.

Houthi-militærtalsmann Yahya Sarea lovet umiddelbar gjengjeldelse, med etterretningskilder som antyder at gruppen planlegger å overvelde israelsk luftforsvar gjennom samtidige angrep på flere byer. Dette strategiske skiftet kan markere en farlig ny fase i konfrontasjonen, ettersom Houthiene har vist økende sofistikering i sin 22 måneder lange solidaritetskampanje med palestinerne i Gaza.

Samtidig fortsetter Israels massive bakkeoffensiv i Gaza å intensiveres under "Operasjon Gideons stridsvogner II", med israelske styrker som hevder kontroll over 40 prosent av Gaza by. Operasjonen, som begynte 20. august, har systematisk ødelagt hele boligområder samtidig som hundretusener av palestinske sivile er tvunget til å evakuere til overfylte sørlige områder.

Den humanitære katastrofen har nådd enestående nivåer, med internasjonale matsikkerhetseksperter som bekrefter hungersnødforhold i Gaza by per 22. august. Israelske militære tjenestemenn har kunngjort forberedelser til "neste fase" av offensiven, som kan innebære fullstendig rasering av gjenværende byområder hvis Hamas nekter å overgi seg. Hamas har svart med "Operasjon Moses' stav", en motoffensiv som angivelig har flyttet israelske gisler inn i aktive kampsoner, noe som ytterligere kompliserer redningsarbeidet og øker frykten for økte sivile tap på alle sider.

## Hviterussland tvinger politiske fanger i eksil til tross for internasjonalt press

I et trekk som har avslørt hulheten i autoritære innrømmelser, løslot Hviterussland 52 politiske fanger 11. september bare for umiddelbart å tvinge dem til permanent eksil, noe som fremhever regimets manipulering av menneskerettigheter som diplomatiske forhandlingskort. Løslatelsen, som kom etter forhandlinger mellom USA og president Aleksandr Lukasjenko, inkluderte veteranjournalister og langvarige politiske aktivister som hadde utholdt år med brutale fengselsforhold.

Blant de frigitte var RFE/RL-reporter Ihar Losik, som tilbrakte over fem år i varetekt, og journalist Alena Tsimashchuk, som begge beskrev middelalderske forhold i hviterussiske fengsler der politiske fanger møtte systematisk psykologisk tortur og fysisk misbruk. Imidlertid avslørte den antatte humanitære gesten raskt sin kyniske natur da myndighetene transporterte alle 52 individer til den litauiske grensen og krevde deres umiddelbare avreise fra Hviterussland.

Den tvungne eksilpolitikken led et dramatisk tilbakeslag da den fremtredende opposisjonspolitikeren Mikalay Statkevich nektet å forlate hjemlandet, og erklærte "Jeg vil fortsette å kjempe!" før han tvang seg av deportasjonsbussen i nøytral sone. Statkevich, som hadde sonet en 14-årig dom på fabrikkerte anklager, har siden blitt tvangsforflyttet av hviterussiske myndigheter, med menneskerettighetsorganisasjoner som bekrefter hans retur til fengsel og krever umiddelbar offentliggjøring av hans oppholdssted.

Fangeutvekslingen var en del av en bredere diplomatisk avtale som så USA oppheve sanksjoner mot Hviterusslands statlige flyselskap Belavia i bytte mot løslatelsene. Imidlertid fordømte opposisjonsleder Sviatlana Tsikhanouskaya, anerkjent av mange vestlige nasjoner som Hviterusslands rettmessige leder, ordningen som "tvangsdeportasjon" snarere enn ekte frihet. Hun understreket at sann rettferdighet ville kreve at løslatte fanger fikk velge om de ville bli eller forlate landet sitt.

Episoden har avslørt den fundamentale motsetningen i Lukasjenkos tilnærming til internasjonale relasjoner, ettersom hans regime fortsetter å fengsle over 1 160 politiske fanger samtidig som det bruker selektive løslatelser som diplomatisk valuta. Menneskerettighetsovervåkere rapporterer at mellom juni og september, mens 53 politiske fanger ble løslatt, ble 103 nye individer fengslet på politisk motiverte anklager, noe som demonstrerer regimets fortsatte forpliktelse til å undertrykke dissens.

## På denne dagen i historien

16. september har spesiell betydning i amerikansk historie som datoen da to avgjørende hendelser formet nasjonens karakter og ekspansjon. I 1620 seilte Mayflower fra Plymouth, England, med 102 pilegrimer som skulle etablere Plymouth-kolonien og legge grunnlaget for amerikansk demokratisk styresett gjennom Mayflower-pakten. Etter 65 dager med kamp mot atlanterhavsstormer, ville disse religiøse separatistene skape den første varige engelske bosetningen i New England, noe som fundamentalt endret utviklingen av Nord-Amerika.

Nesten tre århundrer senere, 16. september 1893, åpnet Cherokee Land Rush over seks millioner dekar med tidligere stammeterritorium for hvit bosetting i det som ble Oklahomas største landløp. Anslagsvis 100 000 nybyggere stilte seg langs grensene til Cherokee Outlet, og kappet om å kreve 40 000 gårdsbruk da rifler smalt presis klokken tolv, noe som representerer både kulminasjonen av vestlig ekspansjon og den tragiske fordrivelsen av indianerbefolkningen.

## Værvarsel for Norge

Værvarsel for Norge og utvalgte byer for tirsdag 16. september og onsdag 17. september 2025:

**Oslo:**

- **Tirsdag 16. september:** Skyet med regnbyger. Høyeste temperatur: 15°C, laveste: 9°C.

- **Onsdag 17. september:** Delvis sol og pent vær. Høyeste temperatur: 19°C, laveste: 10°C.

*Vær oppmerksom på at det er utstedt gult farevarsel for flom i Oslo-området, gyldig til onsdag kl. 06:59. Store nedbørsmengder kan føre til lokal flom og erosjonsskader. Følg med på oppdaterte værmeldinger og vær forsiktig i utsatte områder.*

**Bergen:**

- **Tirsdag 16. september:** Delvis skyet med spredte regnbyger. Høyeste temperatur: 15°C, laveste: 11°C.

- **Onsdag 17. september:** Skyet med perioder med regn. Høyeste temperatur: 16°C, laveste: 12°C.

**Trondheim:**

- **Tirsdag 16. september:** Regn og yr om morgenen; ellers skyet. Høyeste temperatur: 16°C, laveste: 11°C.

- **Onsdag 17. september:** For det meste skyet med regnbyger; avtagende vind. Høyeste temperatur: 13°C, laveste: 8°C.

**Tromsø:**

- **Tirsdag 16. september:** Delvis skyet med mulighet for spredte regnbyger. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 7°C.

- **Onsdag 17. september:** Skyet med regn. Høyeste temperatur: 11°C, laveste: 6°C.

**Kristiansand:**

- **Tirsdag 16. september:** Solgløtt med mulighet for en og annen regnbyge på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 18°C, laveste: 11°C.

- **Onsdag 17. september:** Behagelig med solgløtt. Høyeste temperatur: 19°C, laveste: 11°C.

*Vær oppmerksom på at det er utstedt gult farevarsel for flom i Kristiansand-området, gyldig til onsdag kl. 06:59. Store nedbørsmengder kan føre til lokal flom og erosjonsskader. Følg med på oppdaterte værmeldinger og vær forsiktig i utsatte områder.*

**Stavanger:**

- **Tirsdag 16. september:** Vekslende skydekke med perioder med regn på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 15°C, laveste: 11°C.

- **Onsdag 17. september:** Skyet med sporadiske regnbyger om morgenen, deretter oppklarning på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 16°C, laveste: 12°C.

**New York:**

- **Tirsdag 16. september:** Behagelig med vekslende skydekke og solgløtt. Høyeste temperatur: 26°C, laveste: 18°C.

- **Onsdag 17. september:** Delvis skyet med mulighet for spredte regnbyger. Høyeste temperatur: 25°C, laveste: 17°C.

Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.