I dag 17.10.2025

Hovedpunkter:

  • John Bolton, tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver, er tiltalt for ulovlig deling av graderte dokumenter, den tredje Trump-kritikeren som tiltales på tre uker.
  • USA har intensivert militær tilstedeværelse nær Venezuela med B-52 bombefly og krigsskip, og har utført dødelige angrep på mistenkte narkotikafartøy.
  • President Trump har bekreftet skjulte CIA-operasjoner i Venezuela og vurderer landbaserte operasjoner, til tross for Maduros advarsler.
  • Peru er rammet av voldelige ungdomsprotester mot interims president José Jerí, utløst av pensjonsreform og anklager om korrupsjon, med minst én død.
  • De globale spenningene øker med Trumps møter med ukrainske og russiske ledere, samtidig som militære aksjoner og politiske rettsforfølgelser preger den internasjonale scenen.

**17. oktober 2025**

## Bolton blir den tredje Trump-kritikeren tiltalt på tre uker

Trump-administrasjonens justisdepartement har tiltalt tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver John Bolton for ulovlig overføring og oppbevaring av graderte dokumenter, noe som markerer den tredje høyprofilerte tiltalen mot en Trump-kritiker på bare tre uker. Den 26 sider lange tiltalen, som ble levert av en føderal storjury torsdag, inneholder 18 kriminelle anklager, hver med en maksimal straff på ti års fengsel.

Føderale anklagere hevder at Bolton, som tjenestegjorde i Det hvite hus fra april 2018 til september 2019, systematisk delte mer enn tusen sider med sensitiv informasjon om sine daglige aktiviteter som nasjonal sikkerhetsrådgiver med to uautoriserte personer identifisert som familiemedlemmer. Ifølge justisdepartementet opprettet Bolton en dagboklignende oversikt over sitt arbeid, der han rutinemessig transkriberte håndskrevne notater fra sikre møter i Det hvite hus til Word-filer, som han deretter sendte via e-post eller melding til slektninger som ikke hadde sikkerhetsklarering.

Tiltalen beskriver at mange av dokumentene inkluderte svært sensitiv etterretning om utenlandske operasjoner, skjulte aksjoner, signaletterretning og menneskelige etterretningskilder. Ett dokument fra september 2018 skal ha inneholdt etterretning om et planlagt angrep fra en fiendtlig gruppe i et annet land, mens en fil fra januar 2019 viste planer for en utenlandsk missiloppskyting.

Regjeringens etterforskning av Bolton startet etter et cyberangrep på hans personlige e-post i 2021, som antas å være knyttet til Iran. Da Boltons representanter varslet regjeringen om bruddet, utløste det en granskning av hvilken gradert informasjon som kunne ha blitt kompromittert.

Boltons tiltale følger nylige anklager mot tidligere FBI-direktør James Comey og New Yorks statsadvokat Letitia James, begge uttalte kritikere av president Trump. Mønsteret har vekket bekymring blant borgerrettighetsforkjempere om potensielle politiske motiver bak rettsforfølgelsene, selv om tjenestemenn i justisdepartementet insisterer på at hver sak står på egne meritter basert på bevis for forseelser.

Juridiske eksperter bemerker at Bolton-saken har visse likheter med tidligere etterforskninger av graderte dokumenter, men med unike aspekter. Den påståtte delingen med familiemedlemmer, snarere enn offentliggjøring eller utenlandske enheter, skiller den fra typiske spionasjesaker. Forsvarsadvokater forventes å argumentere for at Boltons handlinger, selv om de potensielt brøt protokoller, manglet kriminell hensikt og ikke kompromitterte nasjonal sikkerhet på en måte som rettferdiggjør straffeforfølgelse.

Bolton, som har vært en av Trumps mest frittalende republikanske kritikere, har ennå ikke kommet med en offentlig uttalelse om anklagene. Den tidligere ambassadøren til FN under president George W. Bush har en lang historie i utenrikspolitiske kretser og publiserte en kontroversiell memoar om sin tid i Trump-administrasjonen, som administrasjonen forsøkte å blokkere, og hevdet at den inneholdt gradert informasjon.

## Amerikansk militær opptrapping nær Venezuela intensiveres

Det amerikanske militæret fløy onsdag tre B-52 bombefly på utvidede oppdrag nær Venezuelas kyst, som en del av en enestående maktdemonstrasjon idet Trump-administrasjonen øker presset på president Nicolás Maduros regjering. Langdistansebombeflyene, som er i stand til å bære både konvensjonelle og atomvåpen, sirklet i Det karibiske hav omtrent 150 miles nord for Venezuela i timevis, ifølge flysporingsdata.

Bombeflygningene representerer den siste opptrappingen i en månedslang militær oppbygging i regionen. President Trump har utplassert åtte krigsskip, en atomdrevet ubåt og jagerfly til Karibia, med omtrent ti tusen amerikanske styrker nå stasjonert enten på skip eller i Puerto Rico. Utplasseringen markerer en av de største amerikanske militæroperasjonene i Latin-Amerika i nyere tid.

Siden slutten av september har militæret utført minst seks dødelige angrep på påståtte narkotikabærende båter i Det karibiske hav. Torsdag lanserte USA det som ser ut til å være det sjette slike angrepet, med tjenestemenn som bekrefter at det var overlevende blant mannskapet. Bruken av dødelig militær makt mot mistenkte narkotikafartøy representerer et betydelig avvik fra tidligere administrasjoner, som vanligvis stolte på rettshåndhevelse for å avskjære narkotikaforsendelser. Trump-administrasjonen har ikke fremlagt bevis for at de målrettede båtene faktisk fraktet narkotika, og det juridiske grunnlaget for å bruke militær makt snarere enn rettshåndhevelse er fortsatt omstridt.

President Trump erkjente onsdag at han har autorisert skjulte CIA-operasjoner inne i Venezuela, en sjelden offentlig bekreftelse på etterretningsaktiviteter. På spørsmål om CIA hadde fått fullmakt til å målrette Maduro, kalte Trump spørsmålet latterlig, men la til at Venezuela og andre land "føler presset." Han indikerte også at administrasjonen vurderer landbaserte operasjoner etter å ha erklært at maritime operasjoner er "svært godt under kontroll."

Det venezuelanske utenriksdepartementet har fordømt det de kaller en politikk med aggresjon, trusler og trakassering. Maduro har svart trassig, advart mot forsøk på regimeskifte og sammenlignet potensiell amerikansk intervensjon med mislykkede kriger i Afghanistan, Irak og Libya.

Forsvarseksperter bemerker at spesialoperasjonsflyenheter har utført treningsøvelser i internasjonalt farvann nær Venezuela tidligere denne måneden, og fløy MH-6 Little Bird angrepshelikoptre og MH-60 Black Hawks omtrent nitti miles fra Venezuelas kystlinje. Mens tjenestemenn karakteriserer disse som rutinemessig ferdighetstrening, antyder timingen og plasseringen forberedelser for potensielle bakkeoperasjoner.

Administrasjonen har forsvart de ekstraordinære militæroperasjonene som nødvendige for å demme opp for strømmen av ulovlige narkotika som kommer inn i USA. Narkotikapolitikkeksperter påpeker imidlertid at selv om Maduros regjering er medskyldig i narkotikahandel, kommer flertallet av narkotika som kommer inn i Amerika via Mexico og stillehavsrutene, ikke de karibiske farvannene der disse operasjonene er fokusert.

Den militære opptrappingen skjer mens Trump forbereder seg på å møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, etter en lang telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Trump avslørte at han vil møte Putin igjen i Ungarn innen to uker, og bygger videre på deres tidligere toppmøte i Alaska. Den samtidige diplomatiske kontakten med Russland samtidig som militære operasjoner nær Venezuela utføres, gjenspeiler administrasjonens komplekse globale strategiske posisjonering.

## Peru synker ned i kaos idet Gen Z-protester blir dødelige

Perus hovedstad Lima brøt ut i voldelige sammenstøt torsdag da tusenvis av hovedsakelig unge demonstranter som krevde avgangen til interims president José Jerí, konfronterte politiet som avfyrte tåregass. Minst én person er død og over hundre er skadet i det som har blitt det siste flammepunktet i en bølge av ungdomsledede protester som feier over hele kloden.

Demonstrasjonene, organisert av ungdomsgrupper, fagforeninger og sivilsamfunnsorganisasjoner, brøt ut mindre enn en uke etter at tidligere president Dina Boluartes riksrettsdom kastet nasjonen dypere inn i politisk krise. Demonstrantene anklager Jerí for korrupsjon, inkompetanse og manglende evne til å takle økende kriminalitet og utpressing. Mange demonstranter krever oppløsning av kongressen og en ny grunnlov for å adressere det de ser på som systemiske feil i Perus politiske system.

Den første demonstranten som ble drept under demonstrasjonene ble identifisert som Eduardo Mauricio Ruiz Sanz, som pådro seg flere skuddskader. Rapporter indikerer at han ble skutt av en sivil politibetjent som var blitt oppdaget av demonstranter og begynte å skyte mens han lå på bakken. Ulike medier har rapportert at myndighetene brukte overdreven makt mot både presse og demonstranter, med journalister angrepet med køller, gummikuler og tåregass.

Protestene begynte 20. september etter regjeringens vedtak av en kontroversiell pensjonsreform som krever at alle peruanere over atten år skal bli medlem av en pensjonsleverandør, til tross for jobbusikkerhet og en uoffisiell sysselsettingsgrad som overstiger sytti prosent. Demonstrasjonene representerer fortsettelsen av uroligheter som begynte i 2022 og 2023 etter fjerningen av president Pedro Castillo.

Kardinal Carlos Castillo uttalte seg til støtte for demonstrantene, og erklærte at det ikke er terrorister blant dem, bare mennesker med verdighet. Superintendenten for bank og forsikring svarte på presset ved å publisere forskrifter for uttak av pensjonsfond, en delvis innrømmelse til demonstrantenes krav.

Peru-protestene er en del av et bredere mønster av ungdomsledede demonstrasjoner som sprer seg globalt, fra Andesfjellene til Himalaya. Unge mennesker over hele verden uttrykker generasjonsmisnøye mot regjeringer, forent av felles klager over økonomisk ulikhet, klimaendringer og styringsfeil til tross for de geografiske og kulturelle avstandene som skiller dem.

## Tilbakeblikk: 17. oktober i historien

På denne datoen i 1777 overga den britiske generalen John Burgoyne seg.

## Værvarsel for Norge

Værvarsel for fredag 17. oktober og lørdag 18. oktober 2025:

**Oslo:**

- **Fredag 17. oktober:** Enkelte regnbyger om morgenen; ellers delvis til for det meste sol. Høyeste temperatur: 10°C, laveste: 1°C.

- **Lørdag 18. oktober:** For det meste sol. Høyeste temperatur: 8°C, laveste: 0°C.

**Bergen:**

- **Fredag 17. oktober:** Ikke like varmt med mer skyet vær. Høyeste temperatur: 27°C, laveste: 13°C.

- **Lørdag 18. oktober:** Skyet og kjøligere; enkelte tordenbyger om morgenen etterfulgt av spredte tordenvær om ettermiddagen. Høyeste temperatur: 22°C, laveste: 13°C.

**Trondheim:**

- **Fredag 17. oktober:** Perioder med lett regn; frisk bris om ettermiddagen. Høyeste temperatur: 6°C, laveste: 3°C.

- **Lørdag 18. oktober:** Frisk bris om morgenen; ellers skyet. Høyeste temperatur: 8°C, laveste: 6°C.

**Tromsø:**

- **Fredag 17. oktober:** Snø om morgenen, med akkumulering på 1-3 cm; ellers skyet. Total snømengde: 1-3 cm. Høyeste temperatur: 4°C, laveste: 2°C.

- **Lørdag 18. oktober:** Skyet med en blanding av snø og regn om ettermiddagen. Høyeste temperatur: 6°C, laveste: 1°C.

**Kristiansand:**

- **Fredag 17. oktober:** Lange perioder med sol. Høyeste temperatur: 11°C, laveste: -2°C.

- **Lørdag 18. oktober:** Perioder med sol. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 3°C.

**Stavanger:**

- **Fredag 17. oktober:** Frisk bris om morgenen med enkelte regnbyger; ellers for det meste sol. Høyeste temperatur: 10°C, laveste: 4°C.

- **Lørdag 18. oktober:** Lavt skydekke. Høyeste temperatur: 11°C, laveste: 7°C.

**New York:**

- **Fredag 17. oktober:** Solgløtt. Høyeste temperatur: 19°C, laveste: 10°C.

Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.