Det karibiske hav har blitt et brennpunkt for internasjonal spenning idet USA fortsetter en enestående kampanje med militære angrep mot fartøy som angivelig transporterer narkotika fra Venezuela. Dette markerer den mest aggressive amerikanske militæraksjonen på den vestlige halvkule siden invasjonen av Panama i 1989.

President Donald Trump bekreftet denne uken et nytt angrep på det han beskrev som en "narkotikaførende ubåt" utenfor den venezuelanske kysten, det sjette slike angrepet siden september. I en direkte utveksling med journalister i Det hvite hus under et møte med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj, forsvarte Trump operasjonen og uttalte: "Dette var ikke en uskyldig gruppe mennesker. Jeg kjenner ikke så mange som har ubåter." Men for første gang siden kampanjen startet, ble to overlevende trukket opp av vannet etter torsdagens angrep, noe som reiser nye spørsmål om operasjonenes natur og skjebnen til de som blir rammet.

Dødstallet fra disse angrepene har steget til minst tjueni, og Trump-administrasjonen fastholder at alle målene var narkoterroristoperatører som transporterte narkotika ment for amerikanske gater. Likevel har administrasjonen ikke fremlagt bevis for å støtte disse påstandene, og eksperter stiller i økende grad spørsmål ved både lovligheten av summariske drap til sjøs og nøyaktigheten av etterretningen som brukes til å rettferdiggjøre dem. Colombias president Gustavo Petro har hevdet at noen av hans lands borgere var blant de drepte, mens en familie i Trinidad og Tobago tror en slektning døde i et av angrepene.

Venezuela har svart med å mobilisere det tjenestemenn beskriver som 284 frontlinjer og utplassere anslagsvis 4,5 millioner militsmedlemmer for å beskytte kystregionene. Oppbyggingen representerer den mest betydelige venezuelanske militære mobiliseringen i nyere tid, og tjenestemenn karakteriserer den som forberedelse til potensielle amerikanske bakkeoperasjoner. Trump har åpent diskutert hemmelige CIA-operasjoner inne i Venezuela og truet med landbasert militæraksjon, noe som har fyrt opp frykten i Caracas for at Washingtons endelige mål er regimeskifte snarere enn narkotikabekjempelse.

Eskaleringen har ført til stille diplomatisk intervensjon fra Qatar, en viktig amerikansk alliert som bidro til å megle den nylige våpenhvilen mellom Israel og Hamas, og som nå tilrettelegger samtaler mellom amerikanske og venezuelanske tjenestemenn. I en spesielt grov vurdering av situasjonen fortalte Trump journalister at Venezuelas president Nicolas Maduro har "tilbudt alt" fordi "han ikke vil kødde med USA." Kommentaren, selv om den er karakteristisk for Trumps ufiltrerte stil, understreket den store maktubalansen og presset som utøves på Maduro-regjeringen.

Amerikanske militære ressurser utplassert i regionen inkluderer en atomubåt, flere krigsskip, B-52 bombefly som har sirklet venezuelansk luftrom, og omtrent ti tusen soldater. Utenriksminister Marco Rubio har forsvart angrepene som operasjoner mot "narkoterrorister", selv om han har nektet å gi detaljer om overlevende eller bevis som støtter anklagene om narkotikahandel. Forsvarstjenestemenn beskriver angrepene som å behandle angivelige narkotikasmuglere som ulovlige stridende som krever militær makt, et juridisk rammeverk som internasjonale rettseksperter finner dypt problematisk.

## Fred i Midtøsten eller pause? Trumps Gaza-avtale går inn i kritisk fase

President Trumps erklæring om at "krigen er over" i Gaza står overfor sin første store prøve idet implementeringen av hans ambisiøse fredsplan møter de komplekse realitetene i den israelsk-palestinske konflikten, noe som reiser spørsmål om våpenhvilen representerer ekte fred eller bare en midlertidig pause i fiendtlighetene.

Avtalen, signert 9. oktober i Sharm el-Sheikh, Egypt, samlet over tjue verdensledere i det Trump karakteriserte som en "stor enighet om varig harmoni." Den innledende fasen så løslatelsen av tjue levende israelske gisler og fire døde kropper i bytte mot Israels løslatelse av 250 palestinske fanger som sonet livstidsdommer og 1700 internerte holdt uten siktelse siden 7. oktober. Trump, som talte foran det israelske parlamentet, proklamerte: "Etter så mange år med uopphørlig krig og endeløs fare, er himmelen i dag rolig, våpnene er tause, sirenene er stille, og solen står opp over et hellig land som endelig er i fred."

Likevel har euforien over gisselløslatelsene gitt vei for implementeringsutfordringer som truer med å ødelegge den skjøre avtalen. Røde Kors har advart om at det å hente og identifisere likene av døde israelske gisler og palestinske levninger vil være en vanskelig og langvarig prosess, komplisert av ødeleggelsen av bygninger over hele Gaza og dødsfallene til Hamas-kommandanter som kjente gravstedene. Israelske myndigheter har anklaget Hamas for dårlig tro etter at gruppen bare overleverte noen av de avtalte levningene, noe som fikk Israel til å kunngjøre restriksjoner på bistand som strømmer inn i Gaza som en del av avtalen.

Den tjuepunktsplanen står overfor enda mer skremmende utfordringer fremover. Fase én, som stort sett er fullført, var den enkle delen: en fangeutveksling og innledende våpenhvile. De påfølgende fasene krever avtaler om spørsmål som har lammet fredsmeglere i flere tiår, inkludert full tilbaketrekning av israelske styrker fra Gaza, Hamas som gir fra seg kontroll og avvæpner, overføring av Gazas styre til et internasjonalt forvaltningsråd, og til slutt adressering av palestinsk statsdannelse. Kilder som er kjent med forhandlingene, indikerer at disse kritiske punktene forblir stort sett uløste, med betydelige forskjeller mellom hva Israel og Hamas faktisk har blitt enige om, kontra hva Trump har kunngjort offentlig.

Midtøsten-eksperter advarer om at Trumps ovenfra-og-ned-tilnærming, selv om den var effektiv for å oppnå den innledende våpenhvilen gjennom ren presidentvilje, kan vise seg å være utilstrekkelig for forsoningsprosessen mellom israelske og palestinske folk. Michael Ratney, tidligere amerikansk ambassadør i Saudi-Arabia, bemerket: "Jeg vil gjerne si at det var fred. Det er ikke fred ennå. Det er mye arbeid, og det inkluderer mange av tiltakene som er på den tjuepunktsplanen." En arbeidsgruppe inkludert representanter fra USA, Qatar, Egypt, Tyrkia og andre land er dannet for å overvåke implementeringen, men mekanismen for å håndheve etterlevelse forblir uklar.

Våpenhvilen har holdt gjennom sin første uke, med israelske styrker som trekker seg tilbake til avtalte linjer og et felles kontrollsenter etablert under US Central Commands ledelse. Imidlertid forblir de underliggende spenningene som utløste konflikten uadressert, og avvæpningen av Hamas, et sentralt israelsk krav, har ikke begynt. Trumps planlagte besøk til regionen tidlig i 2026 kan gi ytterligere momentum, men holdbarheten av hans fredsplan vil til syvende og sist avhenge av om den kan bygge bro over de grunnleggende uenighetene som har definert den israelsk-palestinske konflikten i generasjoner.

## Japans politiske jordskjelv: Første kvinnelige statsminister står overfor mindretallsregjering

I et historisk øyeblikk overskygget av umiddelbar krise, ble Sanae Takaichi den første kvinnen valgt til å lede Japans Liberaldemokratiske parti, noe som satte henne på vei til å bli nasjonens første kvinnelige statsminister. Likevel har veien hennes til makten blitt blokkert av kollapsen av en tjueseks år gammel regjeringskoalisjon, noe som kaster japansk politikk inn i det analytikere kaller dens "mest interessante tid" i nyere tid.

Takaichi, en sekstifire år gammel konservativ lovgiver kjent for sine nasjonalistiske synspunkter og nære bånd til avdøde statsminister Shinzo Abe, vant partiledervervet 4. oktober etter fem runder med politisk manøvrering. Men bare dager senere kunngjorde Komeito, den buddhistisk-tilknyttede junior koalisjonspartneren, sin tilbaketrekning fra alliansen, med henvisning til ubehag med Takaichis haukaktige utenrikspolitiske standpunkter, spesielt hennes holdning til Kina. Partiet hadde signalisert sin motstand allerede før lederavstemningen, og dets avgang etterlater LDP langt unna de 233 setene som trengs for flertall i det 465-medlemmer store underhuset.

Koalisjonens kollaps markerer slutten på et av Japans mest varige politiske partnerskap og skaper en enestående situasjon: en statsministerkandidat som ikke kan kommandere et parlamentarisk flertall. Takaichi har kjempet for å samle støtte fra andre partier, spesielt Japans Innovasjonsparti, men selv det partnerskapet ville gjøre hennes regjering avhengig av sak-til-sak-støtte fra opposisjonspartier. Statsvitere antyder at et nyvalg kan være "uunngåelig", selv om tidspunktet og utfallet forblir svært usikkert.

Krisen gjenspeiler dypere uro i japansk politikk, med avtroppende statsminister Shigeru Ishibas avgang.

## Værvarsel for Norge

Værvarsel for lørdag 18. oktober og søndag 19. oktober 2025:

**Oslo:**

- Lørdag 18. oktober: Delvis til for det meste sol, høyeste temperatur 8°C, laveste 0°C.

- Søndag 19. oktober: Delvis skyet med solgløtt, høyeste temperatur 7°C, laveste 3°C.

**Bergen:**

- Lørdag 18. oktober: Skyet og kjøligere; mulighet for tordenbyger om morgenen etterfulgt av tordenstormer på ettermiddagen, høyeste temperatur 20°C, laveste 13°C.

- Søndag 19. oktober: Noe sol, deretter økende skydekke og varmere; ettermiddagsbyger med torden, høyeste temperatur 24°C, laveste 12°C.

**Trondheim:**

- Lørdag 18. oktober: Frisk bris om morgenen; ellers skyet, høyeste temperatur 9°C, laveste 6°C.

- Søndag 19. oktober: Litt regn om morgenen; ellers overskyet, høyeste temperatur 8°C, laveste 4°C.

**Tromsø:**

- Lørdag 18. oktober: Skyet med snø og regn tidvis på ettermiddagen, høyeste temperatur 5°C, laveste 2°C.

- Søndag 19. oktober: Skyet med snøbyger på ettermiddagen, høyeste temperatur 3°C, laveste 0°C.

**Kristiansand:**

- Lørdag 18. oktober: Solgløtt, høyeste temperatur 11°C, laveste 3°C.

- Søndag 19. oktober: Lavt skydekke, høyeste temperatur 11°C, laveste 6°C.

**Stavanger:**

- Lørdag 18. oktober: Lavt skydekke, høyeste temperatur 10°C, laveste 7°C.

- Søndag 19. oktober: Lavt skydekke, høyeste temperatur 12°C, laveste 8°C.

**New York:**

- Lørdag 18. oktober: Behagelig med variabelt skydekke, høyeste temperatur 20°C, laveste 14°C.

- Søndag 19. oktober: Værdata ikke tilgjengelig.

Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.