I dag 19.09.2025

Hovedpunkter:

  • Polen påkalte NATO artikkel 4 etter russisk droneinnbrudd, noe som førte til direkte engasjement mellom NATO-styrker og russiske militære eiendeler.
  • USA nedla veto mot en FN-resolusjon om umiddelbar våpenhvile i Gaza, noe som forsterket den internasjonale splittelsen og palestinske lidelser.
  • Over 15 000 innsatte rømte fra nepalske fengsler under anti-korrupsjonsprotester, noe som utløste en stor intern sikkerhetskrise.
  • Hendelsen i Polen har ført til stenging av grensen til Hviterussland og utplassering av 40 000 polske tropper.
  • Den diplomatiske fastlåste situasjonen i FN forhindrer en meningsfull våpenhvile i Gaza, mens israelske operasjoner fortsetter og humanitær krise forverres.

Dagens nyheter avslører en verden som sliter med eskalerende spenninger på flere fronter, fra NATOs frontlinjer i Øst-Europa til den pågående krisen i Midtøsten, mens et enestående sikkerhetsbrudd i Nepal fremhever regional ustabilitet som ofte overses av internasjonale medier.

## NATOs enhet settes på prøve da Polen påkaller artikkel 4 etter russisk droneinnbrudd

Den nordatlantiske alliansen står overfor sin mest alvorlige prøvelse siden grunnleggelsen, da Polen formelt påkalte artikkel 4 i NATO-traktaten etter et enestående russisk droneinnbrudd som trengte dypt inn i polsk luftrom. Hendelsen 9. september, der 19 til 23 russiske droner krysset inn i polsk territorium og reiste opptil 700 kilometer fra den ukrainske grensen, har utløst en kaskade av militære og diplomatiske reaksjoner som fortsatt gir gjenklang over hele Europa.

Polens statsminister Donald Tusks beslutning om å påkalle klausulen om kollektiv konsultasjon markerer første gang et NATO-medlem formelt har bedt om allianseomfattende diskusjoner om en direkte trussel siden traktatens opprettelse. Dronene, angivelig skutt opp under et russisk angrep på Ukraina, ble avskjært av en multinasjonal koalisjon inkludert nederlandske F-35-jagerfly, italienske overvåkingsfly og belgiske tankfly som støttet polske F-16-fly. Fire droner ble bekreftet ødelagt, noe som markerer det første direkte engasjementet mellom NATO-styrker og russiske militære eiendeler siden Ukraina-konflikten begynte.

Etterspillet av hendelsen har vært like dramatisk. Polen har stengt grensen til Hviterussland på ubestemt tid og utplassert 40 000 soldater langs grensen, med henvisning til sikkerhetshensyn over russisk-hviterussiske militærøvelser. Det polske luftfartsnavigasjonstjeneste-byrået innførte et tre måneders flyforbud over østpolsk luftrom, noe som effektivt militariserte en region som hadde forblitt stort sett fredelig til tross for krigen i nabolandet.

Den internasjonale responsen har vært rask og samlet. På en nødorientering i FNs sikkerhetsråd 12. september bemerket franske representanter at én drone hadde nådd Gdańsk-regionen, noe som demonstrerer den ekstraordinære rekkevidden av innbruddet. Russlands FN-representant bestred polske påstander, og hevdet at dronene manglet tilstrekkelig rekkevidde til å nå polsk territorium og ba om "profesjonelle diskusjoner" med polske militære tjenestemenn.

Hendelsen representerer en farlig eskalering i Ukraina-konflikten, som potensielt trekker NATO direkte inn i fiendtligheter. Militæranalytikere advarer om at presedensen for russiske våpensystemer – enten bevisst målrettet eller feilstyrt – som krysser inn i NATO-luftrom, fundamentalt kan endre alliansens defensive beregninger og respons-protokoller.

## FNs sikkerhetsråd lammet da USA nedlegger veto mot Gaza-våpenhvile-resolusjon

FNs sikkerhetsråds 10 000. møte ble et symbol på institusjonell svikt da USA brukte sin vetorett til å blokkere en resolusjon som krevde umiddelbar våpenhvile i Gaza og løslatelse av gisler holdt av Hamas. Avstemningen, der 14 rådsmedlemmer støttet tiltaket, fremhevet den dypere internasjonale splittelsen over Israels militære kampanje ettersom palestinske tap fortsetter å øke.

Resolusjonen, utarbeidet av rådets ti valgte medlemmer, gikk lenger enn tidligere versjoner i å adressere det den kalte "fordypningen av lidelse" for palestinske sivile. Tiltaket knyttet direkte våpenhvilekrav til gisselløslatelser, og adresserte langvarige amerikanske bekymringer om at tidligere resolusjoner ikke tilstrekkelig tok opp Hamas' tilbakeholdelse av fanger tatt under angrepet 7. oktober 2023.

Palestinsk ambassadør Riyad Mansour uttrykte frustrasjonen som føltes over hele den arabiske verden, og erkjente "sinnet og frustrasjonen og skuffelsen til det palestinske folket" som så rådets manglende evne til å handle. Algeries FN-ambassadør Amar Bendjama, en av resolusjonens hovedsponsorer, beklaget overfor palestinerne for det internasjonale samfunnets manglende evne til å beskytte sivile liv, samtidig som han kalte de fjorten støttende stemmene en demonstrasjon av "samvittighet".

Vetoet kommer midt i Israels intensiverte bakkeoffensiv i Gaza by, lansert tirsdag uten en spesifisert tidslinje, men med indikasjoner på at den kan fortsette i måneder. Israelske styrker har presset frem med det militære tjenestemenn beskriver som forsøk på å "ødelegge Hamas' militære infrastruktur", mens en FN-rapport utgitt forrige måned advarte om at Gaza by er grepet av hungersnød som sannsynligvis vil spre seg over territoriet uten humanitær intervensjon.

Internasjonalt press på både Israel og USA fortsetter å øke. Et team av uavhengige FN-eksperter fra Menneskerettighetsrådet konkluderte med at Israel begår folkemord i Gaza, mens FNs generalforsamling stemte overveldende forrige uke for å støtte en tostatsløsning. Amerikansk opinion har også endret seg betydelig, med nylige meningsmålinger som viser at omtrent halvparten av amerikanerne nå mener Israels militære respons har "gått for langt", opp fra 40 % i november 2023.

Den diplomatiske fastlåste situasjonen skyver effektivt enhver meningsfull våpenhvile lenger ut av rekkevidde mens tapene fortsetter å akkumuleres på begge sider av konflikten.

## Nepals sikkerhetskrise: Masseflukt fra fengsel midt i anti-korrupsjonsprotester

Mens internasjonal oppmerksomhet fokuserer på konflikter i Europa og Midtøsten, står Nepal overfor en enestående intern sikkerhetskrise som truer med å destabilisere den himalayiske nasjonen. Over 15 000 innsatte har rømt fra mer enn 25 fengsler over hele landet etter voldelige anti-korrupsjonsprotester som eskalerte til nasjonalt kaos, noe som representerer en av de største fengselsutbruddene i global historie.

Krisen begynte da ungdomsprotesterende, som krevde handling mot regjeringskorrupsjon, stormet flere fengselsanlegg, satte administrative bygninger i brann og tvang opp fengselsportene. Den dødeligste hendelsen skjedde ved Banke Juvenile Reform Centre, der politiet åpnet ild under kaoset og drepte fem innsatte. Av de 228 barna som var innlosjert ved anlegget, klarte 122 å flykte.

Bare i Kathmandu-dalen er omfanget av utbruddene svimlende. Omtrent 3 300 innsatte rømte fra Central Jail i Sundhara, mens ytterligere 1 400 flyktet fra Nakkhu Prison i Lalitpur. Ved Dillibazar Prison i Kathmandu forsøkte innsatte å bryte ut ved å sette fyr før nepalske hærstyrker sperret av området, men mange nådde likevel gatene før de ble innesperret.

Sammensetningen av de rømte fangene har skapt spesiell bekymring blant ofrenes familier. Blant dem som flyktet er innsatte dømt for drap, voldtekter, kidnappinger og menneskehandel, inkludert to som soner livstidsdommer fra Kaski District Prison. Utenlandske statsborgere var også blant rømlingene, med 13 indiske statsborgere og fire andre utlendinger som flyktet fra ett enkelt anlegg.

Den østlige Tarai-regionen var vitne til den høyeste konsentrasjonen av fengselsutbrudd, med Rautahats Gaur Prison som så 260 innsatte flykte, inkludert over 100 dømt for drap. Jhumka Prison i Sunsari, et av landets største anlegg, rapporterte 1 575 rømlinger, selv om 220 senere returnerte frivillig eller ble gjenfanget av hærenheter.

Tjenestemenn rapporterer at fengselsinfrastrukturen er alvorlig skadet, med anlegg som mangler strøm, vann og matforsyninger, noe som gjør det umulig å opprettholde kontakt med gjenværende innsatte.

## Denne dagen i historien: 19. september

På denne datoen i 1796 publiserte George Washington sin berømte avskjedstale, der han advarte amerikanerne mot "innviklede allianser" med europeiske makter og oppfordret til nasjonal enhet. Den første presidentens forutseende råd om utenrikspolitisk isolasjon ville påvirke amerikansk diplomati i over et århundre.

19. september markerer også vedtakelsen av New Zealands valglov i 1893, noe som gjorde det til den første selvstyrte nasjonen som ga kvinner stemmerett – en milepæl som gikk foran lignende rettigheter i USA med 27 år. Prestasjonen fulgte bestemt påvirkning fra nesten 32 000 kvinner som signerte petisjoner som krevde valglikhet.

## Værvarsel for Norge

Værvarsel for fredag 19. september og lørdag 20. september 2025:

**Oslo:**

- **Fredag 19. september:** Sol og høye skyer om morgenen, deretter overskyet. Høyeste temperatur: 18°C, laveste temperatur: 13°C.

- **Lørdag 20. september:** Overskyet med perioder med regn og yr på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 17°C, laveste temperatur: 11°C.

**Bergen:**

- **Fredag 19. september:** Sol med noe dis. Høyeste temperatur: 30°C, laveste temperatur: 12°C.

- **Lørdag 20. september:** Sol med noe dis og spredte tordenbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 27°C, laveste temperatur: 12°C.

**Trondheim:**

- **Fredag 19. september:** Noe sol, deretter skyet med lett regn på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 15°C, laveste temperatur: 9°C.

- **Lørdag 20. september:** Frisk bris om morgenen; ellers for det meste skyet. Høyeste temperatur: 14°C, laveste temperatur: 7°C.

**Tromsø:**

- **Fredag 19. september:** For det meste klart. Høyeste temperatur: 15°C, laveste temperatur: 12°C.

- **Lørdag 20. september:** Ikke like varmt med vekslende skydekke; enkelte byger om morgenen etterfulgt av tordenbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 22°C, laveste temperatur: 12°C.

**Kristiansand:**

- **Fredag 19. september:** Skyet med regn og yr på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 18°C, laveste temperatur: 14°C.

- **Lørdag 20. september:** Skyet med et par byger, hovedsakelig tidlig på dagen. Høyeste temperatur: 18°C, laveste temperatur: 12°C.

**Stavanger:**

- **Fredag 19. september:** Overskyet med spredte byger om morgenen, deretter frisk bris. Høyeste temperatur: 16°C, laveste temperatur: 12°C.

- **Lørdag 20. september:** Vedvarende regn. Høyeste temperatur: 15°C, laveste temperatur: 9°C.

**New York:**

- **Fredag 19. september:** Solgløtt. Høyeste temperatur: 29°C, laveste temperatur: 17°C.

- **Lørdag 20. september:** Solgløtt. Høyeste temperatur: 29°C, laveste temperatur: 17°C.

Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.