I dag 22.10.2025

Hovedpunkter:

  • Ni uvurderlige franske kronjuveler, verdt over hundre millioner dollar, ble stjålet fra Louvre-museet i Paris i et dristig ran som har reist spørsmål om sikkerheten.
  • Sanae Takaichi ble valgt som Japans første kvinnelige statsminister, en historisk milepæl som markerer et nytt kapittel for landets politikk og økonomi.
  • En togkollisjon i det østlige Etiopia har krevd minst fjorten liv og skadet tjueni, og fremhever sikkerhetsutfordringer i land

I det myndighetene kaller et av de mest dristige museumsranene i moderne historie, utførte tyver et lynraskt raid mot Louvre-museet i Paris den 19. oktober, og stakk av med ni deler av de franske kronjuvelene verdsatt til over hundre millioner dollar. Det frekke ranet har sendt sjokkbølger gjennom den internasjonale kunstverdenen og reist alvorlige spørsmål om sikkerheten ved verdens mest besøkte museum.

Ranet utspant seg med filmatisk presisjon like etter at museet åpnet for publikum. Fire tyver brukte en lastebilmontert lift for å få tilgang til et utvendig vindu i den berømte Galerie d'Apollon, hjemmet til Frankrikes mest verdsatte kongelige smykker. Etter å ha kuttet seg gjennom vinduet med elektroverktøy, knuste de montre og tok de glitrende målene sine, og utførte hele operasjonen på anslagsvis fire til syv minutter før de flyktet på motorsykler.

Blant de stjålne skattene var gjenstander som en gang ble båret av franske keiserinner og dronninger hvis navn er vevd inn i europeisk historie. Tyvene tok en tiara, et halskjede og en øredobb fra dronning Maria Amalias safirsett, et smaragdhalskjede og øredobber fra keiserinne Marie Louises samling, og flere gjenstander som tilhørte keiserinne Eugénie de Montijo, inkludert en tiara og en utsmykket bodice-sløyfe. I sin hastige flukt mistet ranerne keiserinne Eugénies krone, som ble funnet skadet i nærheten av museet.

Bemerkelsesverdig nok forble samlingens mest berømte edelsten urørt. Regentdiamanten, verdsatt til over seksti millioner dollar alene, ble liggende igjen i sin montre. Etterforskere har ennå ikke forklart hvorfor tyvene forbigikk denne legendariske steinen, som har prydet kronene til franske monarker i århundrer.

Franske tjenestemenn beskrev operasjonen som utført av et erfarent, profesjonelt team. Museet ble umiddelbart evakuert mens myndighetene sikret åstedet og begynte å gjennomgå sikkerhetsopptak. Politiet fant verktøy og den forlatte kronen i nærheten av museumsområdet, noe som ga tidlige etterforskningsspor.

Ranet har gjenopplivet debatten om sikkerhetstiltakene ved Louvre, som har opplevd tidligere tyverier. Den mest berømte hendelsen skjedde i 1911 da Vincenzo Peruggia, en tidligere museumsansatt, stjal Mona Lisa. Mer nylig ble et maleri av Camille Corot stjålet i 1998 og aldri gjenfunnet. Fagforeninger hadde advart om at personalreduksjoner undergravde sikkerheten selv om besøkstallene skjøt i været. En revisjon utført tidligere i år identifiserte sårbarheter, selv om anbefalte forbedringer så vidt hadde begynt å bli implementert da tyvene slo til.

Museumsdirektør Laurence des Cars er innkalt av franske lovgivere for å forklare sikkerhetssviktet. Påtalemyndigheten understreket at utover det svimlende økonomiske tapet, har Frankrike lidd et umålelig slag mot sin kulturarv. De stjålne juvelene representerer ikke bare pengeverdi, men også konkrete forbindelser til nasjonens kongelige historie og kunstneriske arv.

Mens etterforskere jobber med å spore de stjålne skattene, har ranet fanget global fascinasjon, og trekker sammenligninger med legendariske museumsran og reiser spørsmål om hvordan tyvene vil forsøke å omsette slike gjenkjennelige gjenstander. Eksperter på kunsttyveri bemerker at gjenstander av denne kaliberen og berømmelsen er nesten umulige å selge gjennom legitime kanaler, noe som antyder at juvelene kan forsvinne inn i private samlinger eller bli brutt ned for sine komponentedelstener.

## Historisk milepæl idet Japan velger sin første kvinnelige statsminister

Japan gikk inn i en ny politisk æra den 21. oktober da Sanae Takaichi ble valgt som nasjonens første kvinnelige statsminister, noe som markerer et vendepunkt for et land der kvinner lenge har vært underrepresentert i politisk ledelse. Den sekstifire år gamle konservative politikeren sikret seier i parlamentarisk avstemning etter å ha dannet en koalisjonsregjering med Japan Innovation Party.

Takaichis vei til makten følger en turbulent periode i japansk politikk som så landet sykle gjennom flere statsministre i rask rekkefølge. Hun blir den femte statsministeren de siste årene, og arver et komplekst utvalg av innenlandske og internasjonale utfordringer som vil teste hennes lederskap fra første dag.

Som et mangeårig medlem av Liberal Democratic Party, bringer Takaichi omfattende regjeringserfaring til rollen, etter å ha tjenestegjort i flere ministerposter under tidligere statsministre Shinzo Abe og Fumio Kishida. Hennes portefølje har inkludert minister for innenriks- og kommunikasjonsdepartementet og statsråd for økonomisk sikkerhet, roller som posisjonerte henne som en nøkkelfigur i utformingen av Japans respons på regionale sikkerhetstrusler og økonomisk press.

Statsministeren tiltrer på et kritisk tidspunkt for Japans økonomi. Nasjonen står overfor rekordhøy inflasjon, en krympende arbeidsstyrke på grunn av sin aldrende befolkning, og nye tollsatser innført av USA på japanske varer. Takaichi har lovet å gjenopplive økonomisk vekst gjennom økt offentlig pengebruk og pengepolitisk lettelse, og følger en politikk som minner om Abenomics, det økonomiske programmet som ble fremmet av hennes politiske mentor.

På sosiale spørsmål presenterer Takaichi et paradoks. Mens hun sterkt tar til orde for økt kvinneandel i regjeringen og har satt ambisiøse mål for kvinnelig kabinettdeltakelse sammenlignbart med nordiske land, opprettholder hun konservative standpunkter i kulturelle spørsmål. Hun motsetter seg å la gifte par bruke separate etternavn og støtter ikke likekjønnet ekteskap, standpunkter som har trukket kritikk fra progressive grupper. Ikke desto mindre har hun fremmet politikk som støtter barneomsorg og yrkesaktive mødre, og anerkjenner behovet for å adressere Japans demografiske krise.

I utenrikspolitikken er Takaichi kjent for sine haukaktige synspunkter på Kina og sin sterke nasjonalistiske holdning. Hennes lederskap markerer et høyreskifte for Liberal Democratic Party, med implikasjoner for Japans forhold i hele Asia-Stillehavsregionen. Hennes valg kommer bare dager før et planlagt besøk av USAs president Donald Trump, noe som legger grunnlaget for tidlige tester av hennes diplomatiske ferdigheter.

Finansmarkedene reagerte positivt på hennes valg, med Nikkei-aksjeindeksen som steg til rekordhøye nivåer, selv om yenen svekket seg mot dollaren. Investorer virket å ønske hennes økonomiske politikk velkommen til tross for bekymringer om potensielle renteøkninger fra Bank of Japan.

Takaichis personlige historie gir farge til hennes politiske persona. Født i Nara i 1961 og oppvokst i en konvensjonell familie, utviklet hun tidlig en uavhengig strek, og omfavnet berømt heavy metal-musikk og motorsykler. Etter å ha uteksaminert seg fra Kobe University, jobbet hun som kringkaster og lovgivende assistent før hun startet sin politiske karriere.

Hennes kabinettutnevnelser vakte umiddelbar oppmerksomhet. Til tross for tidligere uttalelser som antydet nordisk nivå av kvinnelig representasjon, inkluderte hennes endelige kabinett bare to kvinner: Satsuki Katayama som Japans første kvinnelige finansminister og Kimi Onoda som økonomisk sikkerhetsminister. Kritikere bemerket gapet mellom hennes retorikk om kvinners fremgang og realiteten i hennes regjerings sammensetning.

## Togkollisjon i Etiopia etterlater fjorten døde

En dødelig togulykke i det østlige Etiopia har krevd minst fjorten liv og skadet tjueni andre, noe som fremhever pågående utfordringer med transportsikkerhet i Afrikas nest mest folkerike nasjon. Kollisjonen skjedde tidlig om morgenen den 21. oktober da et passasjertog fullt av handelsmenn reiste den to hundre kilometer lange ruten fra Dewele, nær Djibouti-grensen, til byen Dire Dawa.

Ifølge lokale tjenestemenn kolliderte passasjertoget med et stasjonært tog på den historiske Dire Dawa-Dewele jernbanelinjen rundt klokken to om morgenen lokal tid. Bilder fra stedet viste vrakede vogner veltet og spredt langs sporene, med redningsarbeidere som gjennomsøkte vraket på jakt etter overlevende.

Jernbanelinjen forbinder handelssenteret Dire Dawa med Dewele, en grenseby som fungerer som en avgjørende kobling i Etiopias handelsruter. Toget var angivelig overfylt med handelsmenn som transporterte varer, en vanlig forekomst på ruter som betjener kommersielle sentre. Myndighetene bekreftet at de alvorlig skadde fikk behandling ved lokale medisinske fasiliteter, selv om det tok timer å fastslå det fulle omfanget av tap.

Togulykker er fortsatt relativt sjeldne i Etiopia til tross for landets befolkning på hundre og tretti millioner mennesker. Men når de skjer, kan konsekvensene være katastrofale. Den dødeligste jernbaneulykken i Etiopias historie skjedde i 1985 da et tog som reiste fra Djibouti til hovedstaden Addis Abeba styrtet ned i en kløft, og drepte mer enn fire hundre mennesker og skadet fem hundre andre.

## Denne dagen i historien

For sekstitre år siden i dag, den 22. oktober 1962, talte president John F. Kennedy til det amerikanske folk i en TV-sendt tale som skulle definere et av den kalde krigens farligste øyeblikk. Kennedy kunngjorde oppdagelsen av sovjetiske atomraketter på Cuba og erklærte en marineblokade for å forhindre at ytterligere våpen nådde øynasjonen bare nitti miles fra Florida. Cubakrisen brakte verden på randen av atomkrig før sovjetisk statsminister Nikita Khrusjtsjov gikk med på å trekke tilbake rakettene, noe som markerte et vendepunkt i forholdet mellom USA og Sovjetunionen.

På denne datoen i 1836 ble Sam Houston innviet som den første konstitusjonelt valgte presidenten i Republikken Texas, bare måneder etter at Texas vant uavhengighet fra Mexico. Houstons lederskap skulle veilede den unge republikken frem til dens annektering av USA i 1845, en hendelse som ville bidra til spenninger som førte til den meksikansk-amerikanske krigen.

## Værvarsel for Norge

Værvarsel for Norge onsdag 22. oktober og torsdag 23. oktober 2025:

**Oslo:**

- **Onsdag 22. oktober:** Perioder med regn. Høyeste temperatur: 10°C, laveste: 9°C.

- **Torsdag 23. oktober:** Skyet med enkelte regnbyger, hovedsakelig tidlig på dagen. Høyeste temperatur: 11°C, laveste: 8°C.

**Bergen:**

- **Onsdag 22. oktober:** Skyet med litt regn. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 6°C.

- **Torsdag 23. oktober:** Skyet. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 10°C.

**Trondheim:**

- **Onsdag 22. oktober:** Behagelig med solgløtt. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 6°C.

- **Torsdag 23. oktober:** Solgløtt. Høyeste temperatur: 10°C, laveste: 5°C.

**Tromsø:**

- **Onsdag 22. oktober:** Skyet med enkelte snøbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 3°C, laveste: 1°C.

- **Torsdag 23. oktober:** Skyet med enkelte regnbyger på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 5°C, laveste: 3°C.

**Kristiansand:**

- **Onsdag 22. oktober:** Skyet med litt regn. Høyeste temperatur: 13°C, laveste: 3°C.

- **Torsdag 23. oktober:** Skyet med litt regn på ettermiddagen. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 9°C.

**Stavanger:**

- **Onsdag 22. oktober:** Skyet med litt regn. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 6°C.

- **Torsdag 23. oktober:** Skyet. Høyeste temperatur: 12°C, laveste: 10°C.

**New York:**

- **Onsdag 22. oktober:** Lett regn. Høyeste temperatur: 18°C, laveste: 10°C.

- **Torsdag 23. oktober:** Behagelig og varmere med solgløtt. Høyeste temperatur: 20°C, laveste: 14°C.

Vær oppmerksom på at værforhold kan endre seg, og det anbefales å sjekke oppdaterte værmeldinger for de nyeste prognosene på solradar.no.