Den amerikanske regjeringen har kunngjort en investering på 8,9 milliarder dollar i Intel, noe som gir staten en 10 % eierandel i selskapet. Denne investeringen er delvis finansiert gjennom midler fra CHIPS Act, en lov vedtatt i 2022 for å fremme innenlandsk produksjon av halvledere.
Intel har de siste årene møtt økonomiske utfordringer, inkludert et operasjonelt tap på 13 milliarder dollar i 2024 og planlagte oppsigelser av 20 000 ansatte. Selskapet har også slitt med å holde tritt med konkurrenter som Nvidia og AMD innen avansert chipproduksjon.
Investeringen gir den amerikanske regjeringen en passiv eierandel uten styreplass eller stemmerett, men inkluderer en opsjon på å kjøpe ytterligere 5 % av aksjene dersom Intel selger sin foundry-virksomhet.
President Donald Trump har uttalt at denne avtalen markerer en ny æra av "pay-me kapitalisme", hvor staten sikrer direkte avkastning på investeringer i private selskaper. Målet er å styrke nasjonal chipproduksjon og redusere avhengigheten av utenlandske produsenter, spesielt i lys av den pågående teknologiske rivaliseringen med Kina.
Denne strategien har imidlertid møtt kritikk fra enkelte eksperter som frykter at statlig eierskap kan føre til politisering av teknologisektoren og potensielt hemme innovasjon og konkurranse.