En utrangert rakettdel fra SpaceX kan være på vei mot en uplanlagt kollisjon med månen, ifølge en rapport fra nederlandske NU.nl. Det dreier seg ikke om en planlagt månelanding eller en kontrollert vitenskapelig nedslagstest, men om en gjenstand som etter oppskyting har blitt værende i en komplisert bane i rommet.

Slike rakettdeler kan følge svært lange og ustabile baner etter at nyttelasten er satt fri. Gravitasjonen fra jorden, månen og solen kan gradvis endre kursen. Dermed kan en del som opprinnelig ikke var ment å komme nær månen, senere ende på en kollisjonsbane.

Opplysningene bør likevel behandles med forsiktighet. Sporing av romobjekter langt fra jorden er krevende, særlig når det gjelder gamle rakettsteg uten aktiv kommunikasjon. Små usikkerheter i beregningene kan gi store forskjeller i forventet posisjon over tid.

Historien har også en viktig parallell. I 2022 ble det først meldt at en Falcon 9-rakettdel fra SpaceX ville treffe månens bakside. Senere analyser viste at objektet i stedet trolig var den kinesiske Chang'e 5-T1-raketten. NASA dokumenterte etterpå et dobbelt krater på månen, i tråd med at et objekt med to større massedeler hadde slått ned.

Den nye rapporten innebærer derfor ikke nødvendigvis at en månekollisjon er endelig bekreftet. Den viser derimot hvor vanskelig det kan være å fastslå opprinnelsen og den framtidige banen til romsøppel som beveger seg utenfor vanlig satellittbane rundt jorden.

ESA og NASA har over flere år pekt på at mengden romsøppel er en voksende utfordring. Mest oppmerksomhet har vært rettet mot objekter i bane rundt jorden, der de kan true satellitter og bemannede romfartøy. Men også gjenstander på vei ut i det såkalte cislunare rommet – området mellom jorden og månen – kan skape problemer for framtidige måneferder.

Hvis rakettdelen faktisk treffer månen, vil det ikke utgjøre noen direkte fare for mennesker på jorden. Et nedslag kan imidlertid skape et nytt krater og kaste opp materiale fra månens overflate. For forskere kan slike hendelser gi nyttig informasjon om nedslagsprosesser, men de understreker samtidig behovet for tydeligere internasjonale rutiner for sporing og avhending av raketttrinn.