Norske etterretningstjenester har nylig rapportert om en økning i aktivitet fra både Russland og Kina på Svalbard. Ifølge Etterretningstjenestens årlige trusselvurdering ser Russland på Svalbards strategiske beliggenhet som en nødvendighet for å opprettholde sin tilstedeværelse der.

Det er indikasjoner på at Kreml ønsker å gjøre bosetningen i Barentsburg mindre avhengig av norsk infrastruktur for forsyninger og transport. Ett planlagt tiltak er faste skipsanløp fra Russland.

Samtidig forventes det at Kina vil arbeide for å styrke sin tilstedeværelse på Svalbard. Øygruppen er strategisk plassert for fremtidige skipsruter og polarforskning, noe som er sentralt for å befeste Kinas rolle som en arktisk aktør. I 2025 opererte fem kinesiske forskningsfartøy i Polhavet, sammenlignet med tre i 2024 og ett i tidligere år.

Forsvarsminister Tore Sandvik har uttrykt bekymring over den geopolitiske utviklingen i Arktis. Han påpeker at 2026 så langt har vært preget av stor usikkerhet, spesielt med tanke på USAs president Donald Trumps uttalte ønske om å overta Grønland. Dette har ført til en dyp krise i NATO og gjort transatlantiske relasjoner mer uforutsigbare.

Etterretningstjenestens sjef, Andreas Stensones, understreker at både Moskva og Beijing kan dra nytte av at internasjonalt samarbeid og institusjoner svekkes. Han påpeker at mye av grunnlaget for norsk sikkerhet utfordres, og at vi må akseptere at verdensordenen slik vi kjenner den er i ferd med å smuldre opp.

Denne utviklingen understreker viktigheten av å overvåke og forstå de geopolitiske endringene i Arktis, spesielt med tanke på Norges sikkerhet og suverenitet i regionen.