Daglig

Engangsmunnbind fra pandemien utgjør kjemisk tidsbombe

Forskning viser at engangsmunnbind brukt under pandemien brytes ned og frigjør mikroplast og kjemikalier som kan skade miljøet og helsen.

Hovedpunkter:

  • Engangsmunnbind fra pandemien brytes ned og frigjør mikroplast og kjemikalier.
  • Disse stoffene kan skade både miljøet og menneskers helse.
  • Under pandemien ble det brukt anslagsvis 129 milliarder engangsmunnbind hver måned globalt.
  • Mange av disse munnbindene havnet på søppelfyllinger eller i naturen uten resirkulering.
  • Forskere etterlyser bedre produksjon, bruk og avhending av munnbind for å unngå fremtidige miljøproblemer.

Under covid-19-pandemien ble engangsmunnbind en nødvendighet for å beskytte mot viruset. Nå viser forskning at disse munnbindene brytes ned og frigjør mikroplast og kjemikalier som kan skade både miljøet og menneskers helse.

En studie ledet av Anna Bogush ved Coventry Universitys senter for agroøkologi, vann og resiliens, avdekker at munnbindene, hovedsakelig laget av polypropylen og andre plastmaterialer, nå brytes ned og slipper ut mikroplast og kjemiske tilsetningsstoffer, inkludert hormonforstyrrende stoffer. Dette utgjør en potensiell risiko for både mennesker og miljø i lang tid fremover.

Under pandemiens høydepunkt ble det anslått at 129 milliarder engangsmunnbind ble brukt hver måned globalt. Uten effektive resirkuleringssystemer endte mange av disse opp på søppelfyllinger eller som forsøpling i naturen, hvor de nå begynner å brytes ned. Tidligere forskning har rapportert om betydelig tilstedeværelse av engangsmunnbind i både terrestriske og akvatiske miljøer.

Bogush og medforfatter Ivan Kourtchev undersøkte hvor mange mikroplastpartikler som ble frigjort fra munnbind som lå stille i vann. Resultatene understreker behovet for å revurdere hvordan vi produserer, bruker og avhender munnbind for å unngå fremtidige miljøproblemer.

Denne situasjonen belyser en bredere utfordring knyttet til kjemisk forurensning fra hverdagsprodukter. Forskning har vist at persistente og mobile stoffer (PM-stoffer) finnes i mange produkter vi bruker daglig, som skalljakker, stekepanner, emballasje, sminke og oppvaskmiddel. Disse stoffene brytes ikke ned i naturen og kan forurense drikkevann.

For å adressere slike utfordringer har FNs miljøforsamling besluttet å opprette et internasjonalt forskningspanel for tiltak mot kjemikalier og plastavfall. Dette anses som et vendepunkt i kampen mot kjemisk forurensning og plastforurensning.

I Norge har Miljødirektoratet implementert tiltak for å redusere mikroplastforurensning, inkludert forslag til nye forordninger som skal hindre utilsiktet utslipp av plastpellets og forebygge tap av plastpellets i hele verdikjeden.

Denne utviklingen understreker viktigheten av å håndtere avfall på en ansvarlig måte og å utvikle bærekraftige løsninger for å beskytte miljøet og folkehelsen.