Arktisk natur går fra klimagasslager til utslippskilde

Hovedpunkter:

  • Arktis har gått fra å være et karbonlager til en utslippskilde.
  • Opptining av permafrost frigjør klimagasser lagret i tusenvis av år.
  • Hyppigere skogbranner i tundraen bidrar til økte utslipp.
  • Forsuringen i Polhavet skjer tre til fire ganger raskere enn i andre havområder.
  • Klimaendringene i Arktis kan få globale konsekvenser for værmønstre og havnivå.

Ny forskning indikerer at Arktis nå slipper ut mer karbondioksid enn det tar opp, noe som kan forverre de globale klimaendringene. Ifølge National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) skyldes dette blant annet opptining av permafrost og hyppigere skogbranner i tundraen.

Permafrosten i Arktis har fungert som et lager for klimagasser i titusenvis av år. Når denne tiner, frigjøres store mengder karbondioksid og metan, som begge er potente klimagasser. Dette fenomenet forsterkes av økt forekomst av skogbranner i tundraområdene, noe som ytterligere øker utslippene.

I tillegg skjer forsuringen i Polhavet tre til fire ganger raskere enn i andre havområder. Dette skyldes blant annet økt opptak av CO₂ fra atmosfæren og smelting av isbreer som tilfører ferskvann til havet. Forsuringen kan ha alvorlige konsekvenser for marine økosystemer, spesielt for arter med kalkskall som vingesnegl og koraller.

Klimaendringene i Arktis har også ført til at regionen varmes opp raskere enn resten av verden. Dette kan påvirke globale værmønstre og føre til endringer i havnivået. Forskere advarer om at dersom dagens utvikling fortsetter, kan Arktis være isfritt om sommeren allerede rundt år 2050.

Disse funnene understreker viktigheten av å redusere globale klimagassutslipp for å begrense oppvarmingen og de tilhørende konsekvensene i Arktis og resten av verden.