Stortinget har nylig vedtatt å gjennomføre nye beregninger av helsetjenestens terskelverdi, som angir hvor mye samfunnet er villig til å betale for gode leveår. En økning i denne terskelverdien kan føre til at flere kostbare legemidler blir innført, men det reiser også spørsmål om hvordan finansieringen av disse skal håndteres uten å forårsake helsetap.

Professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen påpeker at dersom terskelverdien heves, kan det føre til at nye legemidler må finansieres ved å fase ut andre tiltak i helsetjenesten. Dette kan potensielt resultere i helsetap dersom de utfasete tiltakene er effektive. Han understreker imidlertid at mange helsetiltak ikke er evaluert for kostnadseffektivitet, og at det derfor er mulig å fase ut ineffektive tiltak uten å påføre helsetap.

Helseøkonom Dag Morten Dalen argumenterer for at en høyere terskelverdi kan føre til økte legemiddelpriser, ettersom legemiddelfirmaene vil tilpasse prisene til den nye terskelen. Dette kan igjen føre til økte kostnader for helsetjenesten og behov for ytterligere nedprioriteringer.

I tillegg har helseøkonom og professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen uttrykt bekymring for at økt bruk av kvalitative vurderinger i Beslutningsforum kan favorisere taleføre pasientgrupper og bidra til urettferdig behandling. Han mener at dette kan føre til mer tilfeldige beslutninger og svekke tilliten til systemet.

Videre har det blitt påpekt at dagens system for innføring av nye metoder ikke fungerer etter den politiske hensikten, og at det er behov for forbedringer. Dette inkluderer blant annet å tilpasse systemet bedre til vurdering av medisin for enkeltpasienter og små grupper, samt å modifisere unike krav som stilles i Norge.

For å sikre optimal pasientbehandling og effektiv ressursbruk, er det nødvendig med en helhetlig tilnærming som inkluderer grundig evaluering av kostnadseffektivitet for alle helsetiltak, samt en balansert vurdering av konsekvensene ved å heve terskelverdien.