Småbedrifter over hele landet mottar stadig oftere fakturaer for oppføringer i kataloger de aldri har bestilt eller som ikke eksisterer. Disse fakturaene sendes ut med håp om at mottakerne betaler for å få dem ut av verden eller fordi de forveksles med kjente kataloger som "Ditt distrikt" og "Gule sider".

Beregninger viser at denne typen svindel kan koste samfunnet opp mot én milliard kroner årlig. Førstestatsadvokat ved Økokrim, Petter Nordeng, bekrefter at omfanget er betydelig:

– Det er ingen tvil om at det er store penger her. I samfunnsperspektiv er dette veldig stor og alvorlig kriminalitet.

Internetts framvekst har gjort det vanskeligere for politiet å etterforske hvorvidt det finnes et reelt produkt bak fakturaene. Mange av selskapene skjuler seg bak stråmenn som låner ut navn og personnummer til fakturafabrikkene.

For tiden er det rundt tjue selskaper som er aktive på dette markedet. Disse selskapene baserer sin virksomhet på å utnytte norske bedrifters uvitenhet, noe som koster samfunnet store beløp. Til tross for dette har myndighetene utfordringer med å stoppe fakturafabrikkenes drift.