Den 7. oktober 2025 kunngjorde Kungliga Vetenskapsakademien at Nobelprisen i fysikk tildeles John Clarke, Michel H. Devoret og John M. Martinis for deres oppdagelse av makroskopisk kvantemekanisk tunnellering og energikvantisering i elektriske kretser.

Kvantemekanisk tunnellering er et fenomen der partikler kan passere gjennom en energibarriere, selv om de klassisk sett ikke har nok energi til det. Dette prinsippet har vært kjent på mikroskopisk nivå, men Clarke, Devoret og Martinis demonstrerte at slike kvantemekaniske effekter også kan observeres på makroskopisk skala. Deres eksperimenter med supraledende elektriske kretser viste at kvantemekaniske egenskaper kan manifestere seg i systemer store nok til å holdes i hånden.

Forskningen deres har åpnet nye muligheter for utviklingen av neste generasjons kvanteteknologi, inkludert kvantekryptografi, kvantedatamaskiner og kvantesensorer. Olle Eriksson, leder av Nobelkomiteen for fysikk, uttalte at kvantemekanikken er grunnlaget for all digital teknologi og at denne prisen feirer hvordan den fortsatt byr på nye overraskelser.

John Clarke er professor ved University of California, Berkeley, mens Michel H. Devoret er tilknyttet både Yale University og University of California, Santa Barbara. John M. Martinis er også tilknyttet University of California, Santa Barbara. Prisen på 11 millioner svenske kroner deles likt mellom de tre forskerne.

Clarke uttrykte overraskelse over tildelingen og beskrev det som "mitt livs overraskelse". Han understreket at deres oppdagelse på mange måter danner grunnlaget for kvantedatabehandling.

Nobelprisen i fysikk er en av de mest prestisjefylte utmerkelsene innen vitenskap, og tidligere vinnere inkluderer Albert Einstein, Marie Curie og Niels Bohr. Årets pris anerkjenner betydningen av kvantemekanikkens prinsipper og deres anvendelser i moderne teknologi.