Livsstil påvirker levetid mer enn genetikk

Hovedpunkter:

  • Livsstil påvirker levetid mer enn genetikk.
  • Røyking er den største risikofaktoren for tidlig død.
  • Fysisk aktivitet reduserer risikoen for flere sykdommer.
  • Sosioøkonomiske faktorer som inntekt og utdanning spiller en rolle.
  • Tidlige livsstilsvalg kan ha langvarige helseeffekter.

En omfattende studie publisert i Nature Medicine har undersøkt hvordan livsstil og genetikk påvirker levetid. Forskere analyserte data fra over 490 000 personer registrert i UK Biobank, inkludert genetisk informasjon og over 100 miljøfaktorer. Resultatene viser at livsstilsvalg og miljøfaktorer står for 17 % av risikoen for sykdomsrelatert død, mens genetiske faktorer kun utgjør 2 %.

Røyking ble identifisert som den største risikofaktoren, assosiert med 21 ulike sykdommer. Sosioøkonomiske faktorer som inntekt, nabolag og arbeidsstatus var knyttet til 19 sykdommer, mens mangel på fysisk aktivitet var assosiert med 17 sykdommer. Dette understreker viktigheten av sunne livsstilsvalg for å redusere risikoen for tidlig død.

Tidligere forskning støtter disse funnene. En studie fra Harvard konkluderte med at kvinner som fulgte fem sunne livsstilsvaner – sunt kosthold, regelmessig trening, sunn kroppsvekt, begrenset alkoholinntak og ikke-røyking – økte sin levealder med i snitt 14 år, mens menn forlenget livet med 12 år.

En annen studie viste at selv små mengder fysisk aktivitet kan forlenge livet. For eksempel kan 75 minutter rask gange i uken forlenge levetiden med nesten to år.

Disse funnene understreker at selv om genetikk spiller en rolle, har livsstilsvalg en betydelig større innvirkning på levetid. Å ta sunne valg som å unngå røyking, være fysisk aktiv og opprettholde en sunn kroppsvekt kan ha en betydelig positiv effekt på helsen og levetiden.