Bruken av kunstig intelligens (KI) i medisinsk diagnostikk har økt betydelig de siste årene, noe som utfordrer tradisjonelle roller i helsevesenet og åpner for nye muligheter. KI-systemer kan analysere store mengder medisinske data for å identifisere sjeldne sykdommer og foreslå behandlingsplaner.

Et eksempel er Matthew Williams, en programvareingeniør som etter en alvorlig tarmoperasjon opplevde vedvarende mageproblemer. Til tross for konsultasjoner med flere spesialister, fant han ingen løsning. Ved å bruke ChatGPT, en KI-basert språkmodell, oppdaget han at hans symptomer kunne skyldes høyt inntak av oksalat, et stoff funnet i matvarer som spinat og mandler. Ved å justere kostholdet sitt basert på denne informasjonen, opplevde Williams betydelig bedring.

Denne utviklingen reiser spørsmål om KI's rolle i medisinsk praksis. Noen eksperter frykter at overdreven avhengighet av KI kan svekke legers diagnostiske ferdigheter. En medisinstudent uttrykte bekymring for at slike verktøy kan "erodere min evne til å stille en uavhengig diagnose".

Samtidig har KI vist seg nyttig i andre medisinske sammenhenger. For eksempel har Veterans Affairs i USA implementert REACH VET, et KI-system som identifiserer veteraner med høy risiko for selvmord, noe som har ført til redusert antall psykiatriske innleggelser og selvmordsforsøk.

Etiske og praktiske utfordringer ved KI i helsevesenet diskuteres fortsatt. Mens KI kan forbedre diagnostikk og behandling, er det viktig å sikre at teknologien brukes på en måte som støtter, snarere enn erstatter, menneskelig ekspertise.