Hagearbeid har lenge vært anerkjent for sine fysiske fordeler, men nyere forskning fremhever også betydelige positive effekter på mental helse og kognitiv funksjon. Aktiviteten kombinerer fysisk trening med mental stimulering, noe som kan bidra til å redusere stress, forbedre humøret og styrke hjernens helse.

Studier viser at hagearbeid kan redusere nivåene av stresshormonet kortisol, noe som gir en beroligende effekt og reduserer angst. I tillegg kan det å tilbringe tid i naturen og arbeide med planter forbedre humøret og bekjempe symptomer på depresjon. En studie publisert i *International Journal of Environmental Research and Public Health* viste at eldre som deltok i hageprosjekter opplevde bedret psykisk velvære og redusert ensomhet.

Når det gjelder kognitiv funksjon, antyder forskning at hagearbeid kan beskytte mot kognitiv svikt og redusere risikoen for demens. En studie fra 2024 viste at eldre personer som regelmessig deltok i hagearbeid hadde lavere risiko for å utvikle demens og skåret bedre på tester av hukommelse og konsentrasjon. Dette kan skyldes at hagearbeid kombinerer fysisk aktivitet med mental stimulans og sosial interaksjon, faktorer som er kjent for å beskytte hjernen med alderen.

I tillegg til mentale fordeler, gir hagearbeid også fysisk trening som kan forbedre styrke, kondisjon og fleksibilitet. Aktiviteter som graving, planting og luking gir moderat til kraftig fysisk aktivitet, noe som kan bidra til bedre søvnkvalitet og generell helse.

Hagearbeid fremmer også sosial tilhørighet. Felleshager og felles hageprosjekter gir muligheter for samarbeid og sosial interaksjon, noe som kan styrke fellesskapsfølelsen og redusere ensomhet. Dette er spesielt viktig i en tid hvor mange opplever sosial isolasjon.

Samlet sett viser forskning at hagearbeid er en allsidig aktivitet som gir både fysiske og mentale helsefordeler. Ved å engasjere seg i hagearbeid kan man oppnå en følelse av mestring, forbedre humøret, styrke kognitiv funksjon og fremme sosial tilhørighet.