Den 8. oktober 2025 kunngjorde Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm at Nobelprisen i kjemi tildeles Susumu Kitagawa fra Kyoto University, Japan; Richard Robson fra University of Melbourne, Australia; og Omar M. Yaghi fra University of California, Berkeley, USA. De mottar prisen for utviklingen av metallorganiske rammeverk (MOF), en ny form for molekylær arkitektur med store porer som tillater lagring og separasjon av gasser og andre kjemiske stoffer.

MOF er krystallinske materialer der metallioner fungerer som hjørnesteiner, koblet sammen av lange organiske molekyler. Denne strukturen danner porøse nettverk med store hulrom, som kan skreddersys for å fange opp og lagre spesifikke stoffer. For eksempel kan MOF brukes til å høste vann fra ørkenluft, fange inn karbondioksid, lagre giftige gasser eller katalysere kjemiske reaksjoner.

Richard Robson la grunnlaget for MOF-teknologien i 1989 ved å kombinere kobberioner med en firearmet organisk molekyl, noe som resulterte i en velordnet krystall med store hulrom. Selv om denne strukturen var ustabil, bygget Susumu Kitagawa og Omar Yaghi videre på dette arbeidet mellom 1992 og 2003. Kitagawa demonstrerte at gasser kunne strømme inn og ut av disse strukturene og forutså at de kunne gjøres fleksible. Yaghi utviklet svært stabile MOF-materialer og viste at de kunne modifiseres for å oppnå ønskede egenskaper.

Siden disse banebrytende oppdagelsene har forskere utviklet titusenvis av ulike MOF-er. Noen av disse kan bidra til å løse store globale utfordringer, som å separere PFAS fra vann, bryte ned legemiddelrester i miljøet, fange inn karbondioksid eller høste vann fra ørkenluft.

Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi, uttalte: "De metallorganiske rammeverkene bærer på en enorm potensial. De gir oss tidligere uante muligheter til å skreddersy nye materialer med nye funksjoner."

Denne prisen anerkjenner betydningen av grunnforskning og dens potensial til å skape løsninger på noen av de mest presserende problemene verden står overfor i dag.